Utdrag
502 ord (av 3854)
*
«Løgnaktige
tispe!»
Jennifer
kom seg på beina igjen. «Nei, det er jeg ikke!
Jeg var med deg hele kvelden,» sa hun, ble stille et øyeblikk før
hun la til: «... i hvert fall med unntak av den ene gangen da du
forlot meg for å gå på do.» Hun så på ham. Noe av maskaraen
hennes rant nedover kinnet som en svart elv. «Du var borte i nesten
tjue minutter. Husker du ikke?»
«Jo,
jeg husker det. Det var da jeg tok
meg av sakene.»
Han grep tak i bagen og gikk ut av kjøkkenet.
«Tok deg av
sakene?» Hun løp etter ham mens han trampet gjennom stua på vei
mot badet på motsatt side av soverommet deres. «Hva mener du med at
du 'tok deg av sakene'?»
Han forsvant inn på
badet, lukket døra og begynte å lage et dundrende leven.
Jennifer dyttet opp
døra, ignorerte den aggressive grynting hans, og entret badet. «Hva
snakker du om? Hva slags saker?» Hun plasserte seg selv mellom Josh
og skapet han invaderte, dro ut håndklær og stappet dem inn i den
nå overfylte bagen. «Og hva er det med denne sinnssyke pakkingen?»
«Jeg
flytter,» snerret han som en innelåst bjørn. «Nå, fløtt
deg,» sa han, dyttet henne til side og fortsatte den paniske
atferden.
«Flytter
du?» sa hun, grep tak i skulderen hans bakfra og snudde ham rundt
med makt, stirret ham dypt inn i øynene. «Josh, det finnes ingen
Brad! Du må ha drømt det da du sovnet i taxien på vei hjem, eller
noe, og nå tror du det var ekte.»
«Du er gal,» sa
han og sendte tannbørsten sin ned i bagen.
Hun
sukket dramatisk mens multiple tårer skviste seg ut av øynene
hennes, som en overbetalt såpeopera-drama-queen-stjerne. «Jeg vet
ikke hva som får deg til å tro at dette faktisk har skjedd, men jeg
kan forsikre deg om at jeg
ikke er den som er gal her!» Hun røsket tannkremtuben ut av hånden
hans, og la til: «Og jeg
kjøpte denne tannkremen; den blir her.» Plasserte den tilbake på
vasken, trakk pusten og prøvde å finne igjen det mentale fokuset.
I en noe mildere
tone sa hun: «Josh, hør,» og lot hendene sine gli rundt nakken
hans, «i all fortrolighet, jeg aner virkelig ikke hva du snakker om.
Så vidt jeg vet var det ingen som het Brad på festen, og jeg var i
tillegg med deg hele kvelden.» Tross sin miserable tilstand, tvang
hun fram et smil.
Josh klikket
sidelengs. Med en intens kraft grep han tak i begge armene hennes og
dyttet henne så hardt inn i veggen at dusjhodet ramlet ned. Det var
på nære nippet at hun ikke snublet ned i badekaret og brakk noe.
«Ikke rør meg!» ropte han. «Din manipulerende lille kjerring. Jeg
veit nøyaktig hva som skjedde.»
«Jeg gir opp,» sa
hun, ristet på hodet i ren håpløshet. «Vi kommer ingen vei med
dette.»
«Det har du faen
meg rett i!» sa han, plukket opp barberhøvelen og stappet den ned i
bagen.
----------
Eboken er tilgjengelig her.
