Reportasje/intervju i avisa Valdres

Tusen takk til avisa Valdres og journalist Anne Kjønniksen for oppmerksomheten :)
Trykk her for lesbar reportasjetekst:

De to bøkene saken handler om er først og fremst boka jeg debuterte med i desember, "Petter fra Oslo". Les gjerne utdragene: Første utdrag her og andre utdrag her. Den andre er den lille krimhistorie-eboka mi "Døden og Djevelen", som har hatt tredjeplassen på digitalbok.no sin bestselgerliste den siste uka. Utdrag kan leses her.

Moro!

Mitt første forfatterintervju

God kveld, mennesker,

nå har mitt første forfatterintervju, relatert til utgivelsen av "Petter fra Oslo", blitt tilgjengelig, og kan leses her. Men du skal slippe å gå dit, her er det:

Den forbigående slyngelalderen

Ungdomsårene byr på utfordringer for de fleste, men ikke alle har en alkoholisert mor og en unnvikende far med seg i bagasjen. Snarlige flytteplaner gjør det heller ikke enklere å være i balanse. Ben Ormstad (f. 1985) lar hovedpersonen i ”Petter fra Oslo” få kjørt seg noe ganske durabelig.

− Hovedelementene i boken er basert på mitt eget liv og da spesielt Petters opplevelse av hva som er hovedtemaet. De reflekterer temmelig konkret det miljøet jeg vokste opp i, og jeg kan ikke nekte for at den jeg var som 16-17-åring, skinner tydelig gjennom. Men dette er likevel ikke en selvbiografisk roman. De ulike scenene den er bygget opp av, samt familien og vennene til Petter, er mer eller mindre ren fiksjon. Målgruppen er mennesker mellom 15 og 25 år. Men jeg tror de fleste aldersgrupper kan få en ålreit leseropplevelse så lenge de er klar over at man følger perspektivet til en sekstenåring. Kanskje foreldrene til ungdom kan lære en ting eller to i samme slengen, sier Ormstad.

Førsteutkastet til "Petter fra Oslo", som var den andre romanen han skrev, ble unnagjort da han var 18 år. Manuset var innom flere forlag hvor han fikk konstruktive konsulentuttalelser, men psykologistudier og andre viktigere saker medførte at skriveprosjektet ble lagt på vent. Først etter fem-seks år plukket han det fram igjen og foretok en kraftig opprydningsjobb før han ble tilfreds. I mellomtiden hadde forlaget han opprinnelig var i kontakt med, orientert seg bort fra ungdomsbøker, og manus havnet på ny i skuffen siden han da var blitt mer opptatt med musikk og utdannelse innen 3D Spilldesign enn skriving for egen forlystelse. Etter enda en omarbeiding fire-fem år senere, ble det antatt av Publica Bok.

− Det ene sklir sømløst inn i det andre. Jeg skriver og gjør alt annet om hverandre og opplever derfor ingen kontrast mellom å være forfatter og livet for øvrig, forklarer Ormstad.

Med unntak av hans tredje roman, "Utskudd", som han skrev som 19-åring, skiller "Petter fra Oslo" seg radikalt fra alt annet han har skrevet og publisert både før og etter. Hvis vi setter det første utkastet av manuset opp i mot det endelige resultatet som ble antatt ti år senere, er det ikke tvil om at han personlig, språklig og strukturelt sett har gjennomgått en betydelig utvikling. Han er usikker på hvordan boken vil bli mottatt i et krevende marked.

− Jeg tror boken vil skille seg ut ved at den i det minste er ærlig og emosjonelt bredspektret. Leseren tas med fra en nærmest karikert familiehumor til tragiske interpersonlige forhold, og intense konfliktsituasjoner som speiler ungdommens flyktige og ofte spontane atferd. Som korrekturleseren min sa etter endt gjennomgang: ”Nå har jeg ledd masse, tenkt masse, og til slutt hadde jeg lyst til å gråte masse. Takk for at du delte dette med meg." Dette utsagnet må være en av de beste tilbakemeldingene en forfatter kan få. Det betyr at leseren faktisk har opplevd noe substansielt underveis, og det ville selvsagt vært en glede om flere fikk en lignende opplevelse av å lese boka. Videre tror jeg nok den kan være et godt verktøy for å få ungdom til å like litteratur. Dette er en type skrivestil som selv gutter, som aldri før ville ha åpnet en bok, kan finne på å trives godt med å lese. Rå og ærlig, men samtidig morsom og litt trist. Kanskje den kan fungere som pensum i norsk førsteåret på videregående? spør Ormstad og ler.

Og hvem er han? Fra psykologhold er det ikke annet å vente enn et underfundig svar:
− Hvem "er" jeg? Svaret på det finnes bare i den ordløse opplevelsen av å være meg. Kanskje man kan si at jeg fundamentalt sett er den bevisste tilstedeværelsen som opplever livet mitt. Men når det kommer til hva jeg gjør, og ikke hva jeg er, så lever jeg livet i fred og ro med dama mi. Jeg produserer musikk, veileder mennesker rundt om i verden innen meditasjon, opprettholder noen nettsider, og selvsagt skriver jeg på en ny bok - voksenroman denne gangen, avrunder Ormstad.

Av Christian W. Holst

Forlagets korrektur og språkvask neste!

God dag, medmennesker!

Idag ble jeg ferdig med min siste gjennomgang av manuskriptet før innsendelse til forlaget, slik at de nå kan ta sin første korrektur og språkvask. I tillegg ville de ha forfatteromtale og vaskeseddel, noe som også er finito. I alle fall forslag til det. Da jeg jo er debutant har jeg ikke akkurat svart belte i å skrive slike tekster, men la meg dele mine forslag med dere:

Forfatteromtale

Ben Ormstad (f. 1985), opprinnelig fra Oslo, skrev sin første roman som 16-åring, og har siden den gang skrevet flere, samt gitt ut diktsamling på eget forlag. Han har skrevet noveller, essays, artikler og tekster som er blitt publisert både i aviser, blader, og på multiple nettsteder. Han har forøvrig en Bachelorgrad i Psykologi, samt utdannelse innen 3D Spilldesign. Selv mener han dog det kun er én ting som er viktig i Livet, hvilket er det faktum at han i det hele tatt eksisterer.

Vaskeseddel

Dette er en ærlig og direkte historie om Petter på 16. Han har en alkoholglad mor, en sjenert far som tygger tannpirkere for å roe nervene, en treningsnarkoman bror, og en lillesøster med et språk som kan sette selv den groveste sjømann i respekt. Petter har blitt mobba før, men er nå god venn med alle, fra de teiteste nerdene til de barskeste gangsterne. En dag får han vite at familien skal flytte fra Oslo. Han får sjokk når han får vite hvor de skal flytte, og veit med total sikkerhet at livet aldri vil bli det samme igjen.

Jeg skulle gjerne delt mer informasjon om min kommende roman, men det får vente til nærmere utgivelsesdatoen.

Opprinnelig het boken "Ett År", deretter ble det "Jævla Flytting", og nå vurderer jeg "Bydrama og Flyttesvada!", da den på en måte ganske ålreit fanger innholdets essens. Det kan selvsagt godt hende tittelen endres igjen, og igjen (og kanskje til og med enda en gang etter dét!), men den kommer i mål før eller siden, så fort jeg finner Den Riktige Tittelen. Dvs. den tittelen som ruler gata, tar kaka og på automagisk vis kidnapper både prinsessa, kjæledyrene hennes og hele Kongeriket på én gang!

Å Debutere som Forfatter: Signere Kontrakt

Jeg skrev min første roman som 16-åring. Har skrevet flere siden den gang, samt gitt ut diktsamling på eget forlag, publisert artikler, essay, noveller, fortellinger, ebøker, etc., i både blader, magasiner og på forskjellige steder på nettet (mitt forsøk på bibliografi kan sjekkes ut her). 12 år har det nå gått siden min første roman, og igår signerte jeg min første bokutgivelseskontrakt med et legitimt forlag (men misforstå meg rett, jeg har langt ifra gått aktivt inn for å gi ut en bok i 12 år, da mesteparten av tiden har gått med til studievirksomhet, musikk og diverse annet kreativt). Bokforlaget Publica har nå valgt å ta sjansen på min roman, "Jævla Flytting", og jeg intenderer i denne anledning å løselig dele det som skjer fra nå og fram til utgivelse av boken med alle som måtte ønske å ha et øye med i bokutgivelsesprosessens gang, og deretter hva som måtte følge som resultat av utgivelsen.

Dette fordi jeg selv i mange år var svært interessert i å få vite hvordan utgivelsesprosessen fungerer, og da alle aspekter av den - helt ned til noe så enkelt som hvilke papirer som følger med i det første brevet man mottar fra forlaget etter at manuskriptet faktisk har blitt antatt. Dette kan fungere som motiverende snop for en uutgitt forfatter. 

Publica er ikke av de største forlagene, noe som gir positive og negative effekter for en debutant som meg, og spesielt for en bok som den jeg skal få utgitt.

En av de mest åpenbare positive aspektene er det faktum at manuskripter som kanskje er en smule mer usikre mtp. hvor godt de vil bli mottatt av den store massen, vil kunne få en sjanse til å blomstre i verden. Hos større forlag, derimot, som eksempelvis Cappelen og Gyldendal vil de potensielt heller satse på bøker de vet med meget stor sikkerhet vil appellére til en så stor prosentandel av populasjonen som mulig.

Nå, det må nevnes at min bok, "Jævla Flytting", er en bok jeg egentlig forventer vil falle i god smak hos de aller fleste yngre mennesker. Eldre mennesker kan også komme til å kose seg med den, men de yngre vil kunne relatere mer direkte til det som skjer. Dette nevner jeg fordi jeg antar mitt manus ikke egentlig er en bok som er myntet på et smalt publikum, da det er nok av mennesker her i verden som har et svært personlig og ofte emosjonelt forhold til temaer som flytting fra storby til landsbygd, mobbing, gjengproblematikk, mors alkoholmisbruk, samt kjærlighet og død. Likevel er det elementer i min bok som er veldig rå og ærlig, og da spesielt vises dette gjennom språkbruken til personene som lever i historien. Det er Oslo østkantsdialekt med en del banning (ikke til forskjell fra kjente og kjære bøker som eksempelvis "Beatles" og "Hvite Niggere"), noe som kan virke negativt inn på salgstallet, men kan også gi motsatt effekt fordi folk syns stilen forteller sannheten på en direkte måte.

Et av de mindre positive aspektene ved utgivelse som debutant på Publica, er at de krever at forfatteren skal forhåndsselge 125 eksemplarer til privatpersoner eller bedrifter som skal bruke boken som gave. Begrunnelsen er logisk nok at det ofte er vanskelig å selge inn forfatterdebutanters bøker til media/presse, bokhandlere og biblioteker, fordi de ikke kjenner til forfatteren og dermed vet de ikke om det er noe å satse på. Publica ønsker derfor å sjekke om det finnes noen interesse for boken ved å få forfatter til å kjøre igang startløpet før de offisielt lanserer utgivelsen.

Da jeg foreløpig kun har signert en kontrakt, og ikke har vært igjennom hele prosessen fra begynnelse til slutt enda, så kan jeg strengt tatt ikke uttale meg om de endelige positive og negative aspektene ved denne debuteringssituasjonen. Jeg trenger helhetsbildet av opplevelsen for å kunne mene noe skikkelig om det. Kanskje viser det seg å være en genial greie å få meg til å selge 125 eksemplarer først. Kanskje ikke.

Det eneste jeg for øyeblikket vet med total sikkerhet er at kontrakten nå er på vei til forlaget, og jeg er igang med en siste gjennomgang av manuskriptet, før det sendes inn og forlaget språkvasker og korrekturleser det. Hvordan alt dette kommer til å gå vil vise seg underveis.

Denne posten finnes i identisk versjon på min blogg/hjemmeside ( benormstad.com ). Den ble først skrevet der, hvorpå jeg fikk idéen om å dedikere en blogg kun til denne prosessen.