Forfatterintervjuet publisert på uriks.no, haha :)

Det viser seg at de siste par dagene har forfatterintervjuet ligget ute på førstesiden av uriks.no, under "Uriks Spesial", noe som er temmelig übermoro. Her er et utklipp av forsiden (og ja, du kan klikke på bildet for å lese artikkelen der):

Må si det er en ære å havne rett ved siden av "Kina setter kurs for Månen" i flere dager etter hverandre, hehe.

Bokanbefaling til forfatterspirer: On Writing, Stephen King

Nå som alt arbeidet med min egen roman har roet seg ned, og den ligger og godgjør seg på trykkeriet før den slippes ut til verdens sultne leseulver, tenkte jeg å komme med en aldri så liten bokanbefaling rettet mot vordende forfattere, gamle skrivertravere eller folk som generelt har interesse for skriving på et eller annet nivå. Uansett hvor lenge du har fiklet med det skrevne ord kan det tenkes det er noe å hente her.

Min anbefaling er Stephen Kings bok On Writing - A Memoir of the Craft, som opprinnelig så dagens lys i år 2000, og har siden den gang kommet i flere opplag. Herr King er en forfatter som vel har skrevet nærmere (eller kanskje mer enn) 50 bøker, og var en av mine desidert største innflytelser (inkludert Ingvar Ambjørnsen og Lars Saabye Christensen, bør nevnes) da jeg begynte å skrive som 16 åring. Jeg leste derfor tidlig On Writing, og, ikke uventet, så på den som en uvurderlig skatt. Den gangen leste jeg derimot den norske oversettelsen, ved navn Om å Skrive. Den er fin, den, men nå, nærmere 10 år senere gikk jeg til anskaffelse av boken på originalspråket, og det er, ikke uventet, en ganske annen opplevelse. Kings humor og flytende språk forsvinner på en måte i oversettelsen, men står tydelig fram på engelsk.

Uansett, hvorfor er dette en bok som er verdt å lese for de som vil skrive bøker? Vel, boken er i hovedsak oppdelt i tre deler:

- Første del er biografisk. Den er underholdende skrevet, og det er alltid interessant å se hvordan folk som har lykkes med det de gjør faktisk har klart å skvise seg gjennom nåløyet og nådd de høydene de nå befinner seg på. Likevel er nok denne delen mest morsom å lese for de som allerede har interesse av Stephen King ... eller hvem vet, kanskje jeg tar helt feil. Det skjer ofte nok.

- Andre del heter "Verktøykasse". Fra og med nå er det, spesielt for forfattere, bare gull på de resterende 2/3 av boka. I denne delen går King igjennom de viktigste redskapene en forfatter bør ha for å kunne produsere god og korrekt tekst, rent praktisk skriveteknisk sett. Ting som ordforråd, grammatikk og hvordan unngå kronglete setningstruktur, oppnå flytende linjer osv. Dialog blir det også tatt en god gjennomgang av.

Jeg kan nevne at når det gjelder rettskriving anbefaler han den relativt korte, men grundige boken Elements of Style av William Strunk og E.B. White. Jeg har lest den, og den er nær perfekt. Mer er det ikke å si om den saken - i alle fall ikke nå.

- Tredje og største del av boken heter det samme som boken selv, og er (heldigvis) den mest lærerike. De gangene jeg har plukket opp boken for å lese den om igjen har jeg alltid hoppet lett og greit over alt det andre, og lest denne delen på nytt. Det har skjedd flere ganger gjennom årenes løp. Her diskuterer King hvordan han selv jobber når han skriver bøker, og kommer med svært gode tips og triks. Der andre forfattere plotter hele boken fra ende til annen, jobber King på en annen måte. Han bryr seg overhodet ikke om plot, og arbeider heller med idéer til situasjoner som kan (eller ikke kan) oppstå. Et par eksempler er boken Salem's Lot, hvor hele boken begynte med tankeleken: Hva skjer om det plutselig hadde kommet vampyrer inn i en liten avsidesliggende, rolig by? Et annet eksempel: Hva ville skjedd om en diger halvkule plutselig hadde falt ned fra himmelen og stengt en hel by inne, adskilt fra resten av verden? Denne idéen ble til boken Under the Dome (som forøvrig nå har blitt til en underholdende tv-serie). 

Eksempelvis kan nevnes at han har følgende anbefaling hvis du ønsker å skrive en roman: når du først har bestemt deg for å skrive, for å sørge for at du ikke lurer deg unna, må du være villig til å ha et eget rom med en dør du er villig til å lukke (kanskje helst låse), ikke ha tilgang på mobiltelefoner eller internett; kun deg selv, skriveblokka, laptopen, eller er du skikkelig gammeldags, skrivemaskinen. Og der skal du bli sittende til du har nådd ditt daglige mål. Å skrive en roman er en lang, tidkrevende prosess. Han foreslår å skrive minimum 1000 ord om dagen. Dette er et tips jeg personlig har tatt i bruk, men som regel blir det gjerne til at jeg ikke klarer å følge det slavisk. Noen ganger skriver jeg kanskje 3000 ord, andre ganger bare 10. I perioder hvor skrivelysten er ekstra liten tvinger jeg meg selv til å i det minste skrive én bitte liten setning, om ikke annet så bare for å dyppe lilletåa i historien for ikke å miste følelsen av den. Dette er noe annet King nevner, at jo lenger opphold han har fra historien mens han holder på med førsteutkastet til et manus, jo mer begynner karakterene å faktisk virke som fiktive personer, mens så lenge han skriver hver dag og holder seg opptatt med historien, jo mer virker de som faktiske levende personer. Dette kan jeg skrive under på at er korrekt.

Osv. osv. Jeg kunne sikkert skrevet om alt som står i On Writing, men skal la være. Kan ihvertfall anbefale boka på det varmeste til alle som vil skrive, eller som allerede skriver, uavhengig om du generelt liker Stephen Kings bøker. Klikk her for å komme til bokas side på Amazon.

Ha en kongelig dag videre :)

God skriving!

Boken inkludert i høstkatalogen :)

God dag!

Ute har nå det første tykke lakenet av puddersnø lagt seg over gaten, og bilen ser ut som en diger, dinosauraktig snømann. Her inne ryker det av kakaokoppen, og jeg har nettopp sett at høstkatalogen til Publica har kommet ut, hvor "Petter fra Oslo" er inkludert:

Katalogen i sin helhet kan leses her.

Å Debutere som Forfatter: Signere Kontrakt

Jeg skrev min første roman som 16-åring. Har skrevet flere siden den gang, samt gitt ut diktsamling på eget forlag, publisert artikler, essay, noveller, fortellinger, ebøker, etc., i både blader, magasiner og på forskjellige steder på nettet (mitt forsøk på bibliografi kan sjekkes ut her). 12 år har det nå gått siden min første roman, og igår signerte jeg min første bokutgivelseskontrakt med et legitimt forlag (men misforstå meg rett, jeg har langt ifra gått aktivt inn for å gi ut en bok i 12 år, da mesteparten av tiden har gått med til studievirksomhet, musikk og diverse annet kreativt). Bokforlaget Publica har nå valgt å ta sjansen på min roman, "Jævla Flytting", og jeg intenderer i denne anledning å løselig dele det som skjer fra nå og fram til utgivelse av boken med alle som måtte ønske å ha et øye med i bokutgivelsesprosessens gang, og deretter hva som måtte følge som resultat av utgivelsen.

Dette fordi jeg selv i mange år var svært interessert i å få vite hvordan utgivelsesprosessen fungerer, og da alle aspekter av den - helt ned til noe så enkelt som hvilke papirer som følger med i det første brevet man mottar fra forlaget etter at manuskriptet faktisk har blitt antatt. Dette kan fungere som motiverende snop for en uutgitt forfatter. 

Publica er ikke av de største forlagene, noe som gir positive og negative effekter for en debutant som meg, og spesielt for en bok som den jeg skal få utgitt.

En av de mest åpenbare positive aspektene er det faktum at manuskripter som kanskje er en smule mer usikre mtp. hvor godt de vil bli mottatt av den store massen, vil kunne få en sjanse til å blomstre i verden. Hos større forlag, derimot, som eksempelvis Cappelen og Gyldendal vil de potensielt heller satse på bøker de vet med meget stor sikkerhet vil appellére til en så stor prosentandel av populasjonen som mulig.

Nå, det må nevnes at min bok, "Jævla Flytting", er en bok jeg egentlig forventer vil falle i god smak hos de aller fleste yngre mennesker. Eldre mennesker kan også komme til å kose seg med den, men de yngre vil kunne relatere mer direkte til det som skjer. Dette nevner jeg fordi jeg antar mitt manus ikke egentlig er en bok som er myntet på et smalt publikum, da det er nok av mennesker her i verden som har et svært personlig og ofte emosjonelt forhold til temaer som flytting fra storby til landsbygd, mobbing, gjengproblematikk, mors alkoholmisbruk, samt kjærlighet og død. Likevel er det elementer i min bok som er veldig rå og ærlig, og da spesielt vises dette gjennom språkbruken til personene som lever i historien. Det er Oslo østkantsdialekt med en del banning (ikke til forskjell fra kjente og kjære bøker som eksempelvis "Beatles" og "Hvite Niggere"), noe som kan virke negativt inn på salgstallet, men kan også gi motsatt effekt fordi folk syns stilen forteller sannheten på en direkte måte.

Et av de mindre positive aspektene ved utgivelse som debutant på Publica, er at de krever at forfatteren skal forhåndsselge 125 eksemplarer til privatpersoner eller bedrifter som skal bruke boken som gave. Begrunnelsen er logisk nok at det ofte er vanskelig å selge inn forfatterdebutanters bøker til media/presse, bokhandlere og biblioteker, fordi de ikke kjenner til forfatteren og dermed vet de ikke om det er noe å satse på. Publica ønsker derfor å sjekke om det finnes noen interesse for boken ved å få forfatter til å kjøre igang startløpet før de offisielt lanserer utgivelsen.

Da jeg foreløpig kun har signert en kontrakt, og ikke har vært igjennom hele prosessen fra begynnelse til slutt enda, så kan jeg strengt tatt ikke uttale meg om de endelige positive og negative aspektene ved denne debuteringssituasjonen. Jeg trenger helhetsbildet av opplevelsen for å kunne mene noe skikkelig om det. Kanskje viser det seg å være en genial greie å få meg til å selge 125 eksemplarer først. Kanskje ikke.

Det eneste jeg for øyeblikket vet med total sikkerhet er at kontrakten nå er på vei til forlaget, og jeg er igang med en siste gjennomgang av manuskriptet, før det sendes inn og forlaget språkvasker og korrekturleser det. Hvordan alt dette kommer til å gå vil vise seg underveis.

Denne posten finnes i identisk versjon på min blogg/hjemmeside ( benormstad.com ). Den ble først skrevet der, hvorpå jeg fikk idéen om å dedikere en blogg kun til denne prosessen.