Forfatterintervjuet publisert på uriks.no, haha :)

Det viser seg at de siste par dagene har forfatterintervjuet ligget ute på førstesiden av uriks.no, under "Uriks Spesial", noe som er temmelig übermoro. Her er et utklipp av forsiden (og ja, du kan klikke på bildet for å lese artikkelen der):

Må si det er en ære å havne rett ved siden av "Kina setter kurs for Månen" i flere dager etter hverandre, hehe.

Mitt første forfatterintervju

God kveld, mennesker,

nå har mitt første forfatterintervju, relatert til utgivelsen av "Petter fra Oslo", blitt tilgjengelig, og kan leses her. Men du skal slippe å gå dit, her er det:

Den forbigående slyngelalderen

Ungdomsårene byr på utfordringer for de fleste, men ikke alle har en alkoholisert mor og en unnvikende far med seg i bagasjen. Snarlige flytteplaner gjør det heller ikke enklere å være i balanse. Ben Ormstad (f. 1985) lar hovedpersonen i ”Petter fra Oslo” få kjørt seg noe ganske durabelig.

− Hovedelementene i boken er basert på mitt eget liv og da spesielt Petters opplevelse av hva som er hovedtemaet. De reflekterer temmelig konkret det miljøet jeg vokste opp i, og jeg kan ikke nekte for at den jeg var som 16-17-åring, skinner tydelig gjennom. Men dette er likevel ikke en selvbiografisk roman. De ulike scenene den er bygget opp av, samt familien og vennene til Petter, er mer eller mindre ren fiksjon. Målgruppen er mennesker mellom 15 og 25 år. Men jeg tror de fleste aldersgrupper kan få en ålreit leseropplevelse så lenge de er klar over at man følger perspektivet til en sekstenåring. Kanskje foreldrene til ungdom kan lære en ting eller to i samme slengen, sier Ormstad.

Førsteutkastet til "Petter fra Oslo", som var den andre romanen han skrev, ble unnagjort da han var 18 år. Manuset var innom flere forlag hvor han fikk konstruktive konsulentuttalelser, men psykologistudier og andre viktigere saker medførte at skriveprosjektet ble lagt på vent. Først etter fem-seks år plukket han det fram igjen og foretok en kraftig opprydningsjobb før han ble tilfreds. I mellomtiden hadde forlaget han opprinnelig var i kontakt med, orientert seg bort fra ungdomsbøker, og manus havnet på ny i skuffen siden han da var blitt mer opptatt med musikk og utdannelse innen 3D Spilldesign enn skriving for egen forlystelse. Etter enda en omarbeiding fire-fem år senere, ble det antatt av Publica Bok.

− Det ene sklir sømløst inn i det andre. Jeg skriver og gjør alt annet om hverandre og opplever derfor ingen kontrast mellom å være forfatter og livet for øvrig, forklarer Ormstad.

Med unntak av hans tredje roman, "Utskudd", som han skrev som 19-åring, skiller "Petter fra Oslo" seg radikalt fra alt annet han har skrevet og publisert både før og etter. Hvis vi setter det første utkastet av manuset opp i mot det endelige resultatet som ble antatt ti år senere, er det ikke tvil om at han personlig, språklig og strukturelt sett har gjennomgått en betydelig utvikling. Han er usikker på hvordan boken vil bli mottatt i et krevende marked.

− Jeg tror boken vil skille seg ut ved at den i det minste er ærlig og emosjonelt bredspektret. Leseren tas med fra en nærmest karikert familiehumor til tragiske interpersonlige forhold, og intense konfliktsituasjoner som speiler ungdommens flyktige og ofte spontane atferd. Som korrekturleseren min sa etter endt gjennomgang: ”Nå har jeg ledd masse, tenkt masse, og til slutt hadde jeg lyst til å gråte masse. Takk for at du delte dette med meg." Dette utsagnet må være en av de beste tilbakemeldingene en forfatter kan få. Det betyr at leseren faktisk har opplevd noe substansielt underveis, og det ville selvsagt vært en glede om flere fikk en lignende opplevelse av å lese boka. Videre tror jeg nok den kan være et godt verktøy for å få ungdom til å like litteratur. Dette er en type skrivestil som selv gutter, som aldri før ville ha åpnet en bok, kan finne på å trives godt med å lese. Rå og ærlig, men samtidig morsom og litt trist. Kanskje den kan fungere som pensum i norsk førsteåret på videregående? spør Ormstad og ler.

Og hvem er han? Fra psykologhold er det ikke annet å vente enn et underfundig svar:
− Hvem "er" jeg? Svaret på det finnes bare i den ordløse opplevelsen av å være meg. Kanskje man kan si at jeg fundamentalt sett er den bevisste tilstedeværelsen som opplever livet mitt. Men når det kommer til hva jeg gjør, og ikke hva jeg er, så lever jeg livet i fred og ro med dama mi. Jeg produserer musikk, veileder mennesker rundt om i verden innen meditasjon, opprettholder noen nettsider, og selvsagt skriver jeg på en ny bok - voksenroman denne gangen, avrunder Ormstad.

Av Christian W. Holst

Siste del av bokutgivelsen

Nå har altså den siste fasen av utgivelsen av min ungdomsroman, Petter fra Oslo, begynt. Dette er promoteringsperioden. For dette formålet mottok jeg følgende lille sak fra Publica, med hint og tips til hvordan promoteringen optimalt sett bør foregå:

Jeg har skrevet en relativt lang liste over aktuelle bokhandlere, aviser, radioer o.l som kan være interessert i å høre om denne utgivelsen, og som derfor muligens kan tenke seg å gi boken en sjanse. Listen er sendt inn til forlaget. Når den så blir ferdig i trykken og faktisk eksisterer i fysisk form vil alle på listen motta et gratis lesereksemplar. Blir moro å se hvor mange (evt. få) som er positive til å enten ta den inn eller lage en aldri så liten kultursak av utgivelsen.

:)

Bokanbefaling til forfatterspirer: On Writing, Stephen King

Nå som alt arbeidet med min egen roman har roet seg ned, og den ligger og godgjør seg på trykkeriet før den slippes ut til verdens sultne leseulver, tenkte jeg å komme med en aldri så liten bokanbefaling rettet mot vordende forfattere, gamle skrivertravere eller folk som generelt har interesse for skriving på et eller annet nivå. Uansett hvor lenge du har fiklet med det skrevne ord kan det tenkes det er noe å hente her.

Min anbefaling er Stephen Kings bok On Writing - A Memoir of the Craft, som opprinnelig så dagens lys i år 2000, og har siden den gang kommet i flere opplag. Herr King er en forfatter som vel har skrevet nærmere (eller kanskje mer enn) 50 bøker, og var en av mine desidert største innflytelser (inkludert Ingvar Ambjørnsen og Lars Saabye Christensen, bør nevnes) da jeg begynte å skrive som 16 åring. Jeg leste derfor tidlig On Writing, og, ikke uventet, så på den som en uvurderlig skatt. Den gangen leste jeg derimot den norske oversettelsen, ved navn Om å Skrive. Den er fin, den, men nå, nærmere 10 år senere gikk jeg til anskaffelse av boken på originalspråket, og det er, ikke uventet, en ganske annen opplevelse. Kings humor og flytende språk forsvinner på en måte i oversettelsen, men står tydelig fram på engelsk.

Uansett, hvorfor er dette en bok som er verdt å lese for de som vil skrive bøker? Vel, boken er i hovedsak oppdelt i tre deler:

- Første del er biografisk. Den er underholdende skrevet, og det er alltid interessant å se hvordan folk som har lykkes med det de gjør faktisk har klart å skvise seg gjennom nåløyet og nådd de høydene de nå befinner seg på. Likevel er nok denne delen mest morsom å lese for de som allerede har interesse av Stephen King ... eller hvem vet, kanskje jeg tar helt feil. Det skjer ofte nok.

- Andre del heter "Verktøykasse". Fra og med nå er det, spesielt for forfattere, bare gull på de resterende 2/3 av boka. I denne delen går King igjennom de viktigste redskapene en forfatter bør ha for å kunne produsere god og korrekt tekst, rent praktisk skriveteknisk sett. Ting som ordforråd, grammatikk og hvordan unngå kronglete setningstruktur, oppnå flytende linjer osv. Dialog blir det også tatt en god gjennomgang av.

Jeg kan nevne at når det gjelder rettskriving anbefaler han den relativt korte, men grundige boken Elements of Style av William Strunk og E.B. White. Jeg har lest den, og den er nær perfekt. Mer er det ikke å si om den saken - i alle fall ikke nå.

- Tredje og største del av boken heter det samme som boken selv, og er (heldigvis) den mest lærerike. De gangene jeg har plukket opp boken for å lese den om igjen har jeg alltid hoppet lett og greit over alt det andre, og lest denne delen på nytt. Det har skjedd flere ganger gjennom årenes løp. Her diskuterer King hvordan han selv jobber når han skriver bøker, og kommer med svært gode tips og triks. Der andre forfattere plotter hele boken fra ende til annen, jobber King på en annen måte. Han bryr seg overhodet ikke om plot, og arbeider heller med idéer til situasjoner som kan (eller ikke kan) oppstå. Et par eksempler er boken Salem's Lot, hvor hele boken begynte med tankeleken: Hva skjer om det plutselig hadde kommet vampyrer inn i en liten avsidesliggende, rolig by? Et annet eksempel: Hva ville skjedd om en diger halvkule plutselig hadde falt ned fra himmelen og stengt en hel by inne, adskilt fra resten av verden? Denne idéen ble til boken Under the Dome (som forøvrig nå har blitt til en underholdende tv-serie). 

Eksempelvis kan nevnes at han har følgende anbefaling hvis du ønsker å skrive en roman: når du først har bestemt deg for å skrive, for å sørge for at du ikke lurer deg unna, må du være villig til å ha et eget rom med en dør du er villig til å lukke (kanskje helst låse), ikke ha tilgang på mobiltelefoner eller internett; kun deg selv, skriveblokka, laptopen, eller er du skikkelig gammeldags, skrivemaskinen. Og der skal du bli sittende til du har nådd ditt daglige mål. Å skrive en roman er en lang, tidkrevende prosess. Han foreslår å skrive minimum 1000 ord om dagen. Dette er et tips jeg personlig har tatt i bruk, men som regel blir det gjerne til at jeg ikke klarer å følge det slavisk. Noen ganger skriver jeg kanskje 3000 ord, andre ganger bare 10. I perioder hvor skrivelysten er ekstra liten tvinger jeg meg selv til å i det minste skrive én bitte liten setning, om ikke annet så bare for å dyppe lilletåa i historien for ikke å miste følelsen av den. Dette er noe annet King nevner, at jo lenger opphold han har fra historien mens han holder på med førsteutkastet til et manus, jo mer begynner karakterene å faktisk virke som fiktive personer, mens så lenge han skriver hver dag og holder seg opptatt med historien, jo mer virker de som faktiske levende personer. Dette kan jeg skrive under på at er korrekt.

Osv. osv. Jeg kunne sikkert skrevet om alt som står i On Writing, men skal la være. Kan ihvertfall anbefale boka på det varmeste til alle som vil skrive, eller som allerede skriver, uavhengig om du generelt liker Stephen Kings bøker. Klikk her for å komme til bokas side på Amazon.

Ha en kongelig dag videre :)

God skriving!

"Petter fra Oslo" nå ute i nettbokhandelen

Da den foreløpig er på trykkeriet betyr det at de som bestiller må vente et par-tre (antar jeg) uker før de mottar sitt eksemplar. Men den kommer i alle fall fram før jul. Klikk på bildet for å teleportere til nettbokhandelen :)

Boken inkludert i høstkatalogen :)

God dag!

Ute har nå det første tykke lakenet av puddersnø lagt seg over gaten, og bilen ser ut som en diger, dinosauraktig snømann. Her inne ryker det av kakaokoppen, og jeg har nettopp sett at høstkatalogen til Publica har kommet ut, hvor "Petter fra Oslo" er inkludert:

Katalogen i sin helhet kan leses her.

Ombrekking og autoformateringsfiksfakseri!

Det siste som skjedde var at manuset var ferdig og ble sendt til ombrekking for å bli designet før boken skulle sendes i trykken.

Da jeg et par dager senere mottok manuset var jeg spent på hvordan resultatet ble. Bokens førsteside ble i hvert fall rimelig ålreit:

Men etter et par minutter med gjennomgang ble jeg rett og slett helt paff over å se hva som hadde skjedd. Ikke bare var det fremdeles multiple feil i manuset, men alle dialogpartiene var blitt klumpet sammen til hele paragrafer. Det virket i det hele tatt ikke som om det var et levende menneske som hadde jobbet med det. Her er et eksempel:

Her ser vi hvordan de forskjellige replikkene glir inn i hverandre. Null linjeflyt overhodet. Jeg syns dette var svært merkelig og skjønte ikke hvordan det gikk an - alt var jo så fint da manuset ble sendt inn siste gangen. Jeg sendte derfor en mail rett tilbake til forleggeren og forklarte problemet (muligens noe dramatisk, haha), og var egentlig litt redd de skulle sende hele greia i trykken i den tilstanden, fordi jeg fikk beskjed om at kun tegnsettings- og rettskrivningsfeil ville bli korrigert i denne siste etappen. Heldigvis var forleggeren svært forståelsesfull og sa at det som hadde skjedd var at autoformateringene som hadde vært i manuset da jeg opprinnelig skrev det ikke var blitt tatt bort. Dette var rart da jeg fjernet all formatering før jeg sendte inn manuset for første korrektur. Problemet skulle derfor vært fiksa! - Men antakelig er det bare jeg som har loka med et eller annet og bare trodd jeg fjerna all formatering når jeg i virkeligheten kanskje bare tok bort "noe" av det. Eller kanskje det ble sånn fordi forlaget bruker Word mens jeg bruker Open Office? Virker rart, i hvert fall. Jeg vet fortsatt ikke hvordan det er mulig, men tiden vil vel vise.

Forleggeren sendte meg derfor manuset på nytt. Denne gangen hadde han personlig gått inn og tatt bort alt autoformateringsfiksfakseri. Jeg brukte noen dager på å gå gjennom hele manuset enda en gang, rettet opp mange småfeil og enkelte setninger en siste gang, samt rettet opp alle linjer til replikker og dialoger. For å ta samme utsnitt som over, her er den korrekte versjonen:

Nå er derfor alt bare fryd og gammen. Jeg sitter for øyeblikket og leser den ferdig designede PDF-versjonen. Det blir noen aller siste småjustering som jeg sender med når manuset er ferdiglest for siste gang. Og så, endelig, til slutt, etter det, sendes boken til trykkeriet. 

Toppen av fjellet nærmer seg :)