Å selvpublisere eller gi ut via tradisjonelt forlag?
Vurderer du å prøve selvpublisering heller enn utgivelse gjennom et tradisjonelt forlag?
For bare noen ganske få år siden var det nærmest utenkelig for en forfatter å skulle selvpublisere sitt verk, det være seg en roman, novelle- eller diktsamling, eller andre finurlige rariteter. Selvsagt måtte man ta veien via et skikkelig forlag som kunne stå bak seg som en enorm flåte av beskyttelse, økonomisk bistand og promoteringskraft. I tillegg var (er?) det som et nesten magisk autoritetsmerke å få boka si publisert på et forlag - og spesielt et av de aller største forlagene. Fikk man ikke hengt seg på et av disse var det mer eller mindre håpløst å skulle leve av sine skriverier - og, for å være ærlig, selv om en av de store ga deg medynk og plukka deg opp, ville du allikevel mest sannsynlig ikke kunne leve av å skrive. Vel, sånn er det fortsatt (ja, kanskje til og med mer enn noen gang før, men det er en annen historie.), og greit er det. Men nå er det en annen mulighet som lyser enhver skrivende sjel rett i trynet som en blendende lyskaster midt på svarte natta.
For bare noen ganske få år siden var det nærmest utenkelig for en forfatter å skulle selvpublisere sitt verk, det være seg en roman, novelle- eller diktsamling, eller andre finurlige rariteter. Selvsagt måtte man ta veien via et skikkelig forlag som kunne stå bak seg som en enorm flåte av beskyttelse, økonomisk bistand og promoteringskraft. I tillegg var (er?) det som et nesten magisk autoritetsmerke å få boka si publisert på et forlag - og spesielt et av de aller største forlagene. Fikk man ikke hengt seg på et av disse var det mer eller mindre håpløst å skulle leve av sine skriverier - og, for å være ærlig, selv om en av de store ga deg medynk og plukka deg opp, ville du allikevel mest sannsynlig ikke kunne leve av å skrive. Vel, sånn er det fortsatt (ja, kanskje til og med mer enn noen gang før, men det er en annen historie.), og greit er det. Men nå er det en annen mulighet som lyser enhver skrivende sjel rett i trynet som en blendende lyskaster midt på svarte natta.
Selvpublisering.
Selv kommer jeg i løpet av året til å ferdigskrive ikke bare én, men to romaner, som enkelte ansatte på enkelte større forlag har vist interesse for. Selvfølgelig hadde ingenting vært bedre enn å slå igjennom på et av de største forlagene, og nå har jeg kanskje for første gang en real sjanse til å gjøre nettopp dét. Men så er det denne andre muligheten, da ... dette med selvpublisering, som jeg jo også begynner å høste litt erfaring fra etter å ha lekt meg i de kanter et par år nå.
Selv kommer jeg i løpet av året til å ferdigskrive ikke bare én, men to romaner, som enkelte ansatte på enkelte større forlag har vist interesse for. Selvfølgelig hadde ingenting vært bedre enn å slå igjennom på et av de største forlagene, og nå har jeg kanskje for første gang en real sjanse til å gjøre nettopp dét. Men så er det denne andre muligheten, da ... dette med selvpublisering, som jeg jo også begynner å høste litt erfaring fra etter å ha lekt meg i de kanter et par år nå.
Din bok, din vilje
Det er ikke her snakk om å selvpublisere en fysisk versjon av boka di, altså - noe du åpenbart kan gjøre, men ikke noe jeg anbefaler med mindre du har en haug av gryn liggende strødd rundt du ikke veit hva du skal gjøre med, og i tillegg har en ekstraordinær lyst til å besøke alle biblioteker, bokhandlere og folk du kjenner og ikke kjenner i hele landet for å prakke dine gudommelige, forgylte ord på.
Jeg snakker derimot om å selvpublisere boka som ebok, hvilket kan være helt gratis og du kan lett promotere den til alle som flyter rundt på internett - igjen, helt gratis, dersom du innehar kunnskapen.
Å selvpublisere ebok
Å selvpublisere er på en måte både enklere og vanskeligere enn å utgi via et tradisjonelt forlag. Det er vanskeligere fordi du må gjøre ALT selv - alt fra korrektur, språkvask, konvertere til ebokformat, ordne forlagsnummer og ISBN til utgivelsene, lage omslagsdesign, osv. Alt dette skal jeg gå nærmere inn på ved en senere anledning.
For nå er det nok å få fram at det eneste som er helt garantert er at du kommer til å tjene langt mer pr. solgte eksemplar når du gjør det selv, enn om et forlag påtar seg utgivelsen av eboka.
En annen ting verdt å nevne er at du bestemmer 100% over verket ditt. Du kan utgi det hvor som helst, i hytt og pine, til hvilken pris du vil, uten at noen kan si noe på det, siden det er din bok og du bestemmer. Og vil du ikke være salgsperson som løper rundt og promoterer og holder på, så trenger du ikke det, heller. Du kan simpelthen holde deg hjemme og surfe på nettet isteden, hah. Dog kjøper ingen en bok de ikke veit eksisterer.
For nå er det nok å få fram at det eneste som er helt garantert er at du kommer til å tjene langt mer pr. solgte eksemplar når du gjør det selv, enn om et forlag påtar seg utgivelsen av eboka.
En annen ting verdt å nevne er at du bestemmer 100% over verket ditt. Du kan utgi det hvor som helst, i hytt og pine, til hvilken pris du vil, uten at noen kan si noe på det, siden det er din bok og du bestemmer. Og vil du ikke være salgsperson som løper rundt og promoterer og holder på, så trenger du ikke det, heller. Du kan simpelthen holde deg hjemme og surfe på nettet isteden, hah. Dog kjøper ingen en bok de ikke veit eksisterer.
Tradisjonell utgivelse
I en tradisjonell utgivelse sender du manuset til et forlag. Deretter følger x antall dager/uker/måneder med ventetid før forlaget tar kontakt og forteller deg at de enten liker eller ikke liker arbeidet ditt. Du kan også få beskjed om at manuset må jobbes mer med, og deretter kanskje de velger å starte et samarbeid.
Blir det samarbeid er det tid for kontraktskriving (mest sannsynlig standardkontrakten), og arbeidet som følger vil bestå av tett samarbeid med konsulent, språkvasking, korrektur, omskrivinger osv. osv. i lange baner. Dette er en morsom og lærerik prosess som absolutt er verdt å oppleve, og ikke vær overrasket om du ikke alltid er enig i konsulentens rettelser - eller motsatt.
Til slutt er det tid for trykking, promotering og glade (eller vonde) dager med menneskekontakt, presse og opplegg. Og er du heldig skårer du jackpot og har skapt enda en bestselger.
Ikke noe problem med tradisjonell utgivelse, annet enn at det er grisevanskelig å komme gjennom nåløyet, og når alt kommer til alt sitter ikke forfatteren igjen med særlig stor del av kaka hvis salget ikke går gjennom taket.
Ta meg som eksempel, som nå har ebøker på (bl.a.) digitalbok.no og ebok.no. Én av disse bøkene er Petter fra Oslo, en roman som ifjor ble utgitt som innbundet bok, og som i år ble konvertert til ebok og gitt ut på nytt. Da det er forlaget som eier utgivelsesrettighetene til Petter fra Oslo betyr det at det er de som bestemmer prisen på eboka, og selvsagt også hva mine prosenter av salget er. Kanskje det utroligste med dette er at prosentene jeg tjener av eboka er de samme som ved salg av innbundne eksemplarer - selv om det altså ikke koster forlaget en halv negl å "publisere" ebokversjonen. I tillegg er de (kan jeg si?) frekke nok til å la prisen være noe så drøyt som 175 kroner. På denne måten tjener jeg litt over en tjuings den sjeldne gangen noen gidder å bruke en slik sum penger på noe så flytende som et digitalt verk, istedenfor at den eksempelvis kunne kostet halvparten av prisen og solgt dobbelt så mye.
Sammenlignes dette derimot med romanen Utskudd, som jeg selvpubliserte via eget forlag, blir forskjellene hardtslående åpenbare:
Utskudd selges for 29 kroner, og når nettbokhandelen har tatt sin del av salget sitter jeg igjen med ca. 23,-
Petter fra Oslo derimot, som selges for 175 kroner, hvor min fortjeneste kun er 15% pr. solgte eksemplar, gjør at jeg sitter igjen med ca. 26,-
Ergo kunne jeg lett heller selvpublisert Petter fra Oslo for 35,- og tjent mer enn den svinedyre forlagspubliserte ebokversjonen, og samtidig gitt potensielle lesere en radikalt billigere økonomisk opplevelse. Dette kan jeg dog ikke gjøre fordi forlaget eier rettighetene til all utgivelse av boka så lenge kontrakten er gyldig.
Det tradisjonelle forlagets autoritet
Man tjener mer pr. solgte eksemplar av en egenpublisert ebok enn av en forlagsutgitt ebok, men noe det er verdt å merke seg er at det kommer endel "ekstragoder" ved å ha et forlag i ryggen som mer eller mindre ikke finnes om man selv påtar seg utgivelsen.
Ett eksempel er media.
Ett eksempel er media.
Media kan ha interesse av deg dersom verket ditt et publisert av et forlag. Skriver du inn til landets aviser at du har selvpublisert en ebok - uansett hvor mange sider eller hvor fryktelig flott den er - så er det ingen som kommer til å løfte et kvart øyebryn (med mindre du er kjendis fra før, selvfølgelig).
Med andre ord vil det være betraktelig enklere å tiltrekke seg et potensielt stort lesende publikum dersom man publiseres gjennom et skikkelig forlag, men blir du først glemt og ingen suksess oppstår, tror jeg faktisk du kan ha større sannsynlighet for å få lesere dersom du bestemmer over boka di selv.
Selvpublisering = Bedre priser, bedre betalt
Ta meg som eksempel, som nå har ebøker på (bl.a.) digitalbok.no og ebok.no. Én av disse bøkene er Petter fra Oslo, en roman som ifjor ble utgitt som innbundet bok, og som i år ble konvertert til ebok og gitt ut på nytt. Da det er forlaget som eier utgivelsesrettighetene til Petter fra Oslo betyr det at det er de som bestemmer prisen på eboka, og selvsagt også hva mine prosenter av salget er. Kanskje det utroligste med dette er at prosentene jeg tjener av eboka er de samme som ved salg av innbundne eksemplarer - selv om det altså ikke koster forlaget en halv negl å "publisere" ebokversjonen. I tillegg er de (kan jeg si?) frekke nok til å la prisen være noe så drøyt som 175 kroner. På denne måten tjener jeg litt over en tjuings den sjeldne gangen noen gidder å bruke en slik sum penger på noe så flytende som et digitalt verk, istedenfor at den eksempelvis kunne kostet halvparten av prisen og solgt dobbelt så mye.Sammenlignes dette derimot med romanen Utskudd, som jeg selvpubliserte via eget forlag, blir forskjellene hardtslående åpenbare:Utskudd selges for 29 kroner, og når nettbokhandelen har tatt sin del av salget sitter jeg igjen med ca. 23,-
Petter fra Oslo derimot, som selges for 175 kroner, hvor min fortjeneste kun er 15% pr. solgte eksemplar, gjør at jeg sitter igjen med ca. 26,-
Oppsummering
I denne posten har jeg kun så vidt skrapt kjapt i overflaten av hva angår selvpublisering vs. tradisjonell utgivelse, men her er i alle fall en kjapp oppsummering av forskjellene:
Tradisjonell utgivelse
Negativt:
- Ekstremt vanskelig å få sitt manus antatt for utgivelse
- Forfatter sitter igjen med svært liten fortjeneste pr. solgte eksemplar av verket sitt
- Forfatter mister rettighetene til å bestemme 100% over sin egen bok
- Ebøker selges for enormt mye mer enn nødvendig, uten at forfatter tjener ekstra på det
Positivt:
- Å utgi på et stort forlag er et kvalitetsmerke som beviser at boka har en viss standard
- Manuset blir grundig gjennomgått av korrekturleser/språkvasker, og litterært kyndige konsulenter gir tips og råd til forbedring av teksten
- Promotering av verket er mye lettere
Selvpublisering
Negativt:
- Selvpublisering krever at forfatteren har steinkontroll over rettskriving og forståelse av god setningsoppbygning, siden han/hun selv er nødt til å optimalisere teksten uten ekstern konsulent
- Forfatter må selv tilegne seg kunnskapen som trengs for å gi ut boka, eksempelvis skaffe ISBN, designe omslag, klargjøre teksten for lesebrett, nettbrett eller smartfon, osv.
- Vanskeligere å promotere boka skikkelig, da færre er interessert i å høre om utgivelse av et verk som ikke har gjennomgått bearbeidelsesprosessen til et forlag
Positivt:
- Ingen kvalitetskrav for utgivelse (dette er dog et tveegget sverd, og stiller store krav til forfatterens evne til å på egenhånd heve verkets kvalitet)
- Forfatter har full kontroll over sin egen tekst fra ende til annen
- Til glede for bokkjøpende lesere kan selvpubliserte ebøker selges til en drastisk billigere pris, og forfatter vil allikevel tjene mer pr. solgte eksemplar enn om prosessen skulle gått gjennom et forlag
- Forfatter kan publisere boka på både norske og utenlandske nettsider, uten andre restriksjoner enn de som eventuelt måtte gjelde for de respektive sidene
Konklusjon (?)
Har jeg glemt noe nå? Ja, helt sikkert massevis, men jeg er langt fra "ferdig" med saken.
Klonklusivt kan vi for denne gang si det ikke finnes noen endelig "konklusjon". Det er opp til hver enkelt forfatter hva han/hun ønsker å gjøre med sine skrevne ord. De fleste vil nok først prøve å bli tatt opp av en av de store for sine nye manus, men skulle du ha lyst til å prøve noe annet, eller eventuelt være villig til å selvpublisere et manus som ikke kommer gjennom forlagenes ildport, så vet du i det minste at alt håp ikke er ute. Og hvordan man går fram for å publisere sine egne ebøker, kommer jeg tilbake til.
Innspill?
Har du innspill til denne saken er jeg svært interessert i å høre hva du mener :)
