Nydesignet omslagsbilde til YA-romanen "Utskudd"

Etter at jeg skrev innlegget om å Designe bokomslaget fikk det meg til å ta en nøye kikk på mine egne bokomslag. Det er greit at eboknovellene mine kanskje ikke har verdens beste omslag, siden de tross alt bare er korte historier - og dessuten, personlig liker jeg de fleste coverne ganske godt. Men det faktum at én av mine to romaner, ungdomsboka "Utskudd", hadde et cover som var til å kaste opp av - dét var faktisk utilgivelig. Her har jeg altså skrevet side opp og side ned 150 ganger etter hverandre, også kan jeg ikke unne sluttresultatet et skikkelig cover engang - og ikke bare dét; her har jeg i tillegg hatt frekkheten til å lage et blogginnlegg om "Hvordan designe boksomslaget", så følger jeg ikke de helvetes rådene mine selv, engang. Føh fahn!

Ergo, som tenkt, så fiksa. 

- Bokomslagsevolusjonen -

Fra skikkelig ugly, via "helt ok", og til jævlig fett

Nå, la oss ta en titt på det opprinnelige omslaget, som (er jeg nesten flau over å innrømme) var gjeldende helt fra bokas utgivelse i 2014 og fram til nå:

Uff og uff, huffameg, blæh! Vel, sånn var det, altså. Skammelig, er det! Om jeg derimot får driste meg til en slags unnskyldning, så må det være at dette bare var en "selvpubliseringstest" da jeg opprinnelig publiserte den. Dog skulle coveret blitt endret så fort jeg skjønte at boka kom til å forbli liggende på nettet - og på mange eboknettbokhandlere, i tillegg.

Vel, vel, vann under brua, osv. Først fiksa jeg det opp litt, hvilket medførte følgende resultat:

Absolutt et skritt i riktig retning, men det ser uten tvil fortsatt billig og uferdig ut. Fortsatt ikke et bilde jeg vil skal representere en roman jeg brukte utallige timer på å skrible ned - kanskje ikke verdens beste roman, men "barnet" mitt er den da uansett. Derfor var det bare å bite i et eller annet surt eple og innse at et skikkelig bilde måtte anskaffes - inkludert påfølgende redigering i Gimp for å få det tilfredsstillende. (Jeg skrev om Gimp i blogginnlegget om å designe bokomslaget, forresten.)

Tok meg skikkelig sammen og re-designa hele coveret, men beholdt enkelte elementer. Har nå gleden av å presentere Utskudds nye, absolutt forbedrede cover - faktisk et jeg er ganske fornøyd med, og som fanger bokas essens helt og holdent:

Du fikk ganske lyst til å lese den boka nå, ikke sant? 

*wink wink* 

Vel, det avhenger jo åpenbart av hva slags type bøker du liker, men liker du denne type bøker (ungdom på skråplanet) så bør nok dette omslagsbildet være relativt apetittvekkende.

I samme slengen har jeg satt ned prisen på Kindle-versjonen av boka på Amazon.com fra $7.99 til $3.99, som en aldri så liten feiring av det nye omslaget :)

Har du noen omslagsbilder som har gjennomgått samme type forbedringsprosess? Del dem gjerne i kommentarfeltet!

Ha en spruddeltastisk dag, folks

5. og 6. Opprette eget forlag samt ISBN for den spesifikke utgivelsen

I dette innlegget velger jeg å ta for meg både punkt nr. 5 og 6 fra Huskeliste for selvpublisering av ebok. Dette fordi ønsket om å opprette sitt eget forlag stort sett går hånd i hånd med ønsket om å selvpublisere sin første ebok (eller, for all del, innbundet). Vi skal derfor nå først ta en liten titt på hvordan du ordner ditt eget forlagsnummer, og deretter isbn-delen av saken. Forresten, begge deler er helt gratis.

Opprette eget forlag = Skaffe forlagsnummer

På Nasjonalbibliotekets nettsider, spesifikt HER finner du informasjon om ISBN og hvilke dokumenttyper som skal ha ISBN. Du kan nå enten registrere både ditt eget forlag og første tittel samtidig, eller søke om ISBN kun for din neste utgivelse. La oss først anta du ikke allerede har forlagsnummer. Velg derfor Registreringsskjema for nye forleggere/utgivere . Her er et eksempel på ferdigutfylt skjema:

Det er helt greit å skrive at du forventer 10 utgivelser dette året, selv om du ikke klarer å utgi så mange. Når du da etter hvert utgir nye publikasjoner, vil det allerede eksistere ferdigopprettede ISBN som venter på deg. Etter at skjemaet er ferdig utfylt og sendt avgårde, tar det ikke altfor lang tid før du får en mail med forlagsnummeret og ISBN for din første publikasjon.

La oss nå se på ISBN:

International Standard Book Number

Nå er det på tide å ordne ISBN (internasjonalt standard boknummer) til eboka di. Dette er helt gratis og gjøres gjennom Nasjonalbibliotekets nettside www.nb.no. Her kan vi lære følgende om ISBN:

Nummersystemet er en tallkombinasjon som gjør det mulig å identifisere enhver bok, og er svært nyttig både i bibliotek- og bokhandelsammenheng. ISBN danner også grunnlaget for GTIN / EAN (strekkodemerking) av bøker.

ISBN må du ha skal du få publisert dine hellige kråketegn i en eller annen nett-ebokhandel. Heldigvis er det en grei skuring å ordne - selv tippoldemor klarer det med bind for øya! 

Du har nå allerede et forlagsnummer, og velger isteden følgende: Skjema for utgivere som allerede er tildelt forlagsnummer . Husker du ikke forlagsnummeret ditt, kan du søke det opp her

Når jeg nå–sammen med deg–publiserer en egen ebok ("Platon og Aristoteles - En dialog"), ser mitt ferdigutfylte skjema slik ut:

Deretter trykker du enkelt og greit på Send opplysningene til ISBN-kontoret-knappen, og du vil øyeblikket få opp en bekreftelse på at opplysningene er mottatt:

Finito! Nå er det bare å smøre seg med en dråpe tålmodighet. Tiden kan variere fra noen timer opp til et par dager før du mottar ditt flunkende nye ISBN på epost. Den ser ca. slik ut:

Du er nå klar for å formatere teksten i henhold til ønskede retningslinjer, samt innsending av mester- og/eller makkverket ditt til et eller annet nettsted som bedriver slik publiseringsvirksomhet. Gå tilbake til min Huskeliste for selvpublisering av ebok for å velge det (for deg) neste aktuelle punktet i selvpubliseringsprosessen.

4. Designe bokomslaget (husk korrekt pikselstørrelse på bildet)

Idag ser vi på det fjerde punktet fra innlegget Huskeliste for selvpublisering av ebok , hvor temaet er designing av bokomslaget til din selvpubliserte ebok. Her kan det være lurt å tenke nøye på hvorvidt det lønner seg at du designer det selv, eller om du tvert imot bør få noen andre til å stå for utformingen. Har du null følelse for hva som gjør et omslagsbilde bra eller ikke, er det nok ikke dumt å i det minste få noen andre til å gi deg konstruktiv kritikk på ideene dine før du publiserer boka. 

Er du skikkelig stolt av boka di og vil at den skal se så bra ut som overhodet mulig, er det alltids en mulighet å la en profesjonell grafisk designer (eller lignende) lage den - men husk da at du mest sannsynlig må punge ut en del kroner. Tar man et kjapt søk på internett over stygge selvpubliserte ebok-omslag, finner vi derimot fort ut at det er mange som hadde gjort klokt i å cashe ut et par-tre tusen for et skikkelig coverbilde, heller enn å gjøre det selv.

Skikkelig, øh, "uheldige" bokomslag, haha

Eksempelvis fant jeg en nettside som heter lousybookcovers.tumblr.com , noe som åpenbart endte opp med å bli en rimelig lattermild opplevelse ... helt til jeg kom på at dette jo faktisk i de fleste tilfeller er alvorlig ment fra de diverse forfatterne som har satt sammen disse grusomme coverne. La meg dra fram to eksempler jeg syns er ekstra jævlige, slik at du lett kan se hva du ikke bør gjøre:

Nå, én ting er at selve bildene på omslagene ser mildt sagt ikke så fantastisk nydelige ut, en annen ting er at teksten vanskelig lar seg lese. Om du skal huske én eneste ting, så er det nettopp det: At teksten må være enkel å lese. Boktittelen må slå mot deg med det samme du ser coveret - uansett hvor lite bildet er. Det øverste coveret her er jo helt på trynet mtp. boktittelens synlighet. Jeg klarer nesten ikke å lese det i full størrelse engang! Coveret under er en bitte liten smule bedre, men fortsatt heslig.

En enkel huskeregel er derfor: Så langt det lar seg gjøre, ikke bland bildefargene med tekstfargen. Sørg alltid for at, uansett hvor horribelt selve bildet er, så går det fortsatt enkelt an å lese boktittelen, noe det er krystallklart at de to ovenstående forfatterne ikke vet noe som helst om.

Ett eksempel til:

Personlig syns jeg dette bildet er kult. Det er bra laget, rent og pent, fine farger, mye detaljer og jeg får umiddelbart en følelse av bokas stemning, osv. Men så velger altså forfatteren å plassere boktittelen rett OVER hodet/øynene til demonen på bildet! Hæ, liksom? Er det mulig? Er ikke selve ansiktet til Satans sønn på bildet kanskje det aller viktigste bildeelementet? Her har vi derfor et eksempel på noen som faktisk har et svært godt utgangspunkt for et godt bokomslag, men fordi det ikke eksisterer en fortsåelse for hvordan teksten bør plasseres i forhold til de andre elementene, ender vi altså opp med noe som dette. I tillegg må det vel sies at tekstfonten neppe passer til stemningen bildet gir uttrykk for. Hadde det vært et tegneserieaktig demonbilde, noe som kanskje hadde passet til DC Comics, så kan det kanskje tenkes den spesifikke fonten ville vært grei, men til et bilde som dette - Niet, baboschka!

Når det gjelder meg selv, så har jeg evnen til å designe noen lunde greie covere, men hvis jeg ikke passer på og legger sjelen i det, har jeg heller ingen problemer med å lage ting som ser uprofesjonelt og svada ut. Noen eksempler på mine egne ugly flauser:

I det aller minste er det lett å lese boktittelen, men spesielt de to til venstre er jo helt grusomme, mørke, grumsete og med mindre du har lyse skjerminnstillinger og/eller ser en stor versjon av bildene, så skjønner du jo ikke en døyt av hva de skal forestille. [[Kort innpå: En liten stund etter at jeg skrev dette innlegget - og inspirert av innlegget - ble jeg rett og slett overmannet av oppkastfornemmelse av coveret til romanen Utskudd, og så meg derfor nødt til å redesigne det. Du kan se de forskjellige stadiene og det endelige resultatet i HER]] Og den zombien til høyre ... vel, la oss bare si at det er et bilde av en zombieleirefigur jeg lagde, og nok om dét. Jeg er derfor (heldigvis) ikke totalt blind for mine egne stygge artistiske utfoldelser, noe som kanskje er både en velsignelse og forbannelse på samme tid. Var jeg selvkritisk blind slapp jeg å lide i etterkant pga. tidligere dårlige bilder. Nå kan de jo lages på nytt, meeen ... ja, du vet.

Dog har jeg etter hvert lært å bruke litt mer tid på omslagene, og har derfor også ting som ser en smule mer gjennomført ut, som f.eks disse:

Kanskje er du enig, kanskje ikke. Men uansett er det lett å se boktittelen på alle sammen, og det er helt alfa omega.

Okay, du vil designe bokomslaget selv. Hva nå?

Dersom du er ved friskt mot etter at jeg nå har både vist deg andres og mine egne horrible omslag, og fortsatt er fast bestemt på å designe ebokbildet ditt selv, vel, da kan jeg i det minste foreslå et par programmer som både er gratis og ekstremt gode.

Åpenbart vil mange automagisk velge Adobe Photoshop eller Illustrator, og det er helt klart ingen dårlig idé. Problemet for mange (meg inkludert) er derimot at disse programmene er dyre. Enten må du betale mange tusen kroner for å eie en lisens, eller du må leie dem for en viss sum hver eneste måned. Hadde ikke de gratis open-source-programmene jeg nå skal foreslå vært tilgjengelige, måtte nok jeg også krøpet til korset og fiksa meg Photoshop. Heldigvis trenger jeg ikke det.

Liker du Adobe Illustrator best, kan jeg foreslå et program ved navn Inkscape som også er vektorbasert, og derfor svært velegnet til å lage ekstremt smoothe bilder. Det er å regne som en gratisversjon av Illustrator. Jeg bruker dette hovedsakelig til logodesign og lignende, men syns vectorgrafikk rett og slett blir for mye "ekstragreier" for hver enkelt linje hvis man skal lage hele bilder med det. Men det er det ikke sikkert du gjør, så sjekk det ut!

Vil du helst jobbe i Adobe Photoshop, men har ikke råd, så kommer vi nå til mitt favorittbilderedigeringsprogram, nemlig GIMP - Gnu Image Manipulation Program . Dette er også gratis, og kan nesten alt Photoshop kan. Det har hittil aldri skjedd at jeg ikke har fått til noe jeg vil. Alt jeg lager som har med bilder og tegning å gjøre - både hjemme og på jobb - gjør jeg i GIMP. Et nydelig program. Siden jeg nå, som du vet hvis du har fulgt med på denne selvpubliseringsserien, er i prosess av å selvpublisere en ebok samtidig, så kan jeg jo vise deg hvordan omslaget ser ut inne i programmet mens jeg jobber med det. Her har jeg satt opp hjelpelinjer o.l. for å sørge for at alt er sentrert korrekt osv.:

Har du aldri vært borti Photoshop eller GIMP før, kan det være endel å gape over første gangen du dykker ned i dem, men det evig enorme internett og google står til din tjeneste med haugevis av opplæringsmateriale hvis du vet å søke rundt.

Siden "Platon og Aristoteles - En dialog" er en kvasi-fagbok i hovedsak intendert som et hjelpemiddel til studenter som tar Ex.Phil, så er dette omslaget helt enkelt, rent og pent, og ikke'no overflødig fiksfakseri - I motsetning til, som vi har sett, diverse av de andre ebokcoverne mine, haha:

Med andre ord: GIMP er konge.

Helt til slutt: Bildespesifikasjoner

De siste tre årene har jeg selvpublisert ebøker på multiple sider, og ALLE vil ha bilder som enten er .jpg eller .png. Kan du velge vil jeg på det sterkeste anbefale at du bruker .png, da dette filformatet holder på originalkvaliteten. .jpg, derimot, gjør ikke det, og blir derfor enkelt veldig stygt hvis det reskaleres eller endres på. Du har kanskje sett bilder på nettet som er veldig kornete og uskarpe, selv om du antar at de opprinnelig var av god kvalitet? Vel, det er helt typisk .jpg, og skjer ikke med .png.

Og det siste (og første!) du må huske på, er at bildets pikselstørrelse skal være 1600 x 2400. I ditt favorittbilderedigeringsprogram begynner du derfor med å lage en ny fil med denne strørrelsen. I GIMP vil det se slik ut:

Yes, da tror jeg de viktigste aspektene er gjennomgått. Har jeg glemt noe, eller du lurer på noe mer, skriv et spørsmål (eller hva som helst) i kommentarfeltet!

Lykke til med designingen av ebokomslagene dine :)

3. Informasjon som MÅ være med i eboka, og info du bør ha med

Som overskriften tilsier handler punkt 3 i innlegget Huskeliste for selvpublisering av ebok om diverse "ekstrainformasjon" du må og bør ha med i boka di – altså i tillegg til selve teksten. Her ser du et screenshot av førstesideinformasjonen i eboka jeg publiserer samtidig med at jeg skriver disse selvpubliseringspunktene:

Dette er altså informasjon som forklarer hvilket forlag som utgir verket – i dette tilfellet mitt eget: Bokforlaget Unum – ISBN-nummeret (hvordan du får tak i det skal vi se på i punkt 5 og 6), navnet på personen(e) som står for omslagsdesign og sats, samt eventuelle andre viktige elementer. Eksempelvis bruker jeg som en del av omslagsdesignet et utsnitt av det klassiske bildet "Skolen i Athen", malt av Rafael . Jeg velger derfor å nevne det i samme slengen.

Deretter kommer åpenbart den obligatoriske rettighetsteksten som utdyper hvordan boka kan brukes og ikke. Hvis eboka di er gratis, og du rett og slett ikke kan bry deg mindre om hvorvidt den deles fritt med andre eller ikke, så kan du åpenbart skrive det her. Skriv hva du vil, og gudene skal vite jeg har hatt mange finurlige rettighetserklæringer på flere av mine selvpubliserte bøker, men på mer eller mindre "vanlige" utgivelser, som denne, så bruker jeg den du her ser. 

Til slutt kommer selvfølgelig tittelen og eventuell undertittel, samt forfatterens navn. Vær forresten forsiktig med å bruke for store mellomrom mellom linjene. Jeg har kanskje dratt det litt langt her mellom undertittelen og navnet mitt. Hvorfor? Fordi i ebokformatet skal det ikke mange linjene til før du får en hel side med ingenting på, og ingen liker vel tomme sider? Om hukommelsen fungerer sånn noen lunde mener jeg å huske at man ikke bør ha mer enn tre linjeskift mellom noen linjer, da det potensielt kan føre til blanke sider i e-leseren.

Her har du malen jeg bruker, uutfylt, slik at det bare er å fylle inn informasjonen du trenger:

_________________________________________________________________________

© [Ditt forlag, kort navn] 2016

[Igjen, ditt forlag, fullt navn]

ISBN: [Fyll inn ISBN-nummeret til publikasjonen]

Omslagsdesign: [Navn på designer]

Sats: [Navn på designer]

(er dette derimot samme person, gjør jeg som følger:)

Omslagsdesign / Sats: [Navn på designer]

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverkslovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med [Ditt forlag, fullt forlagsnavn] er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar.

***

__________________________________________________________________________

Hvis boka di er helt gratis, kan du jo for inspirasjonens skyld ta en titt på hvordan jeg har gjort det på enkelte av mine gratis engelske ebøker:

***

Smashwords Edition, License Notes

Thank you for downloading this ebook. You are welcome to share it with your friends. This book may be reproduced, copied and distributed for non-commercial purposes, provided the book remains in its complete original form. If you enjoyed this book, please return to Smashwords.com to discover other works by this author. Thank you for your support.

***

Da har vi sett på informasjon som må være med i eboka di. Det neste er informasjon det er lurt å ha med, hvilket er en enkel sak:

Etter at teksten har endt, boka er slutt og publikum har forlatt sofaene sine, så vil du helst ikke bare la dem gå hjem uten noe form for ekstragodis; du vil gi dem noe mer. Dvs. premisset at du faktisk har noe mer å gi. Du kan se bort ifra denne informasjonen dersom dette er din aller første utgivelse. Har du derimot gitt ut flere verker, enten det er på store, små eller egne forlag, så er nå tidspunktet å gjøre leseren oppmerksom på resten av ditt forfatterskaps frukter. Etter teksten anbefales det derfor å liste opp tidligere utgivelser med link direkte til hver bok/artikkel/osv. Jeg pleier å skrive ca. som dette, hvor hvert boknavn er en link:

Flere utgivelser av Ben Ormstad

Romaner:

Petter fra Oslo - Innbundet og/eller ebok

Utskudd - Ebok

Korthistorier:

Døden og Djevelen - Ebok

Tatt på kornet! - Ebok

Ferske Mennesker - Ebok

Fakta/Annet:

Meditasjon er ditt Fundamentale Selv - Ebok

Zen Er - Ebok

osv.

Gjør du det som dette, fører du på en måte leseren–som nettopp er ferdig med boka di–rett inn i ditt egenproduserte bibliotek, og gjør det derfor ekstremt enkelt for leseren å finne mer, dersom skriveriene falt i smak.

En ting jeg ønsker nevne angående dette, dog, er at etter hvert som du utgir flere ebøker vokser boklista, og det kan være "pesete" å huske på å re-publisere dine eldre ebøker bare for å oppdatere utgivelseslista. Her har jeg vært dritslapp, så nesten alle ebøkene har litt forskjellige lister - og linkene i de tidligste bøkene fører ikke til riktig sted lenger engang, fordi nettstedet de opprinnelig ble utgitt på ikke lenger eksisterer. Selvsagt er dette kun min egen latskaps skyld, men det er fortsatt noe å ha i mente når du lager en slik liste: At skal du ha 100% god samvittighet overfor deg selv, så må du gjenpublisere ebøkene for å oppdatere informasjonen.

Til opplysning: Ved en gjenpublisering krever ISBN-kontoret at den nye publikasjonen skal ha nytt ISBN-nummer – noe som gjør prosessen enda mer pesete, bwahaha ;)

2. Korrekturlese og språkvaske teksten

Da er det tid for punkt nummer 2 fra innlegget Huskeliste for selvpublisering av ebok , hvilket er å korrekturlese og språkvaske boka/artikkelen/essayet/osv. som du etter hvert ønsker å selvpublisere.

Kanskje det aller, aller, aller viktigste her er å være ærlig og åpen med seg selv når det kommer til ens eget tekstmessige mestringsnivå. Viktig er det å ha et korrekt brukt skriftspråk når man eksempelvis sender inn manuskriptet sitt til et forlag, men kanskje enda viktigere er det når man intenderer å selvpublisere. Dette fordi du selv er din egen redaktør, korrekturleser og språkvasker. Er du derfor blind for dine egne skrivefeil, vel, la oss bare si at det lønner seg å bruke litt ekstra energi på å bevisstgjøre seg disse før man leder teksten inn i neste trinn av selvpubliseringsprosessen.

Hva er forskjellen på "korrektur" og "språkvask"?

Enkelt sagt: Korrektur gjelder å rette opp grammatikalske, tegnsettingrelaterte og alle andre skrivefeil som har å gjøre med brudd på skriftspråkets regler. Språkvask, derimot, handler om optimaliséring av selve tekstflyten og følelsen.

Eksempel på korrektur:

Opprinnelig setning: 

Viss de ikke likte att ungene kom, hjem sent så skulle de tvingt alle til og legge seg tidlig.

Etter korrektur:

Hvis de ikke likte at ungene kom hjem sent, skulle de tvunget alle til å legge seg tidlig.

Eksempel på språkvask:

Opprinnelig setning:

Angelica gikk ut av huset. Hun trippet ned trappene. Og så hoppet hun rett ut i veien.

Etter språkvask:

Angelica gikk ut av huset, trippet ned trappene og hoppet rett ut i veien.

– Nå, åpenbart er ikke dette noen überfantastiske supereksempler, men forhåpentligvis nok til å illustrere sånn cirkus hva forskjellen på korrektur og språkvask er.

De vanligste skrivefeilene

Leser man rundt på Norges forskjellige diskusjonsfora, kommentarfeltene på landets nettaviser o.l., er det for de med grunnleggende skriftlig kompetanse enkelt å se hva som er de vanligste skrivefeilene befolkningen lider av. Noen forekommer hyppig som herpes og influensa, mens andre er like sjeldne som 100 % egoløse mennesker, haha. Her har jeg i alle fall samlet noen av dem, med eksempler på hvordan de egentlig skal brukes. Jeg er ingen verdensmester i språk, men lever under illusjonen at jeg mestrer skriftspråket noe over middels godt. Intensjonen og håpet er derfor at de påfølgende eksemplene kan være til hjelp for flere under korrekturlesingsdelen av selvpubliseringsprosessen.

at (aldri "att"!)

Enkelt og greit: "at" skrives alltid med kun én "t".

Eks.:

* Det sies at ingenting er som det var før. Alle vet at dette er sant.

* At alt er bra er jo greit, med unntak av at det også innimellom er dårlig.

* Pappa sa at mamma hadde forstått det som at jeg ikke ville ut.

De eneste tilfellene (i alle fall så vidt meg bekjent) hvor "att" brukes, er når det er bygdedialekt. Her brukes att da som "igjen" eller "tilbake"

Eks.:

* Kjem hem att

* Gjorde'n det att?

et / ett

"Ett" er tallord, mens "et" ikke er det. Er du for alltid usikker, kan du redde skinnet ditt ved å bruke «et» 95% av tiden!

Eks. på «et»:

* Det ligger et smykke i skrinet, sammen med et kjede.

* Det var en gang et troll i skogen. Trollet bodde i et hus av leire.

* Du leser et blad, mens du drikker fra et glass cola med et par isbiter i.

Eks. på «ett»:

* Vi møtes på banen klokka ett.

* Hun hadde alltid hatt mange epler på kjøkkenet, men nå var det bare ett eneste eple igjen.

* Av hundre ganger hvor du må bruke «et», er det nok bare ett tilfelle hvor du må bruke «ett» (haha)

hvis / viss

Disse to er helt forskjellige begreper, med hver sine individuelle betydninger.

Hvis = Dersom

Viss = "Spesifikk" (i mangel av et bedre synonym)

Eks. på "hvis":

* Hvis du kommer hjem for tidlig er det helt greit, men bare hvis det regner ute!

* Ungene hvisker til hverandre i klasserommet .. hvis læreren er tilstede.

* Jeg vet du forstår dette hvis du tenker deg om :)

Eks. på "viss":

* I enhver by finnes det en viss gruppe mennesker man bør holde seg unna.

* Vi vet begge to at kun en viss type beats funker til hans spesielle rap-flow.

* Hvis du skal på jobbmøte, så er det en viss sjanse for at du faktisk får jobben.

Men nynorsk er faktisk et unntak, hvor man kan bruke "viss" som "hvis". Who knew, right?

kommabruk = ,

En grei måte å finne ut hvor kommaet burde settes inn, er å lese setningen du har skrevet, til deg selv. På denne måten kan du høre hvor det er naturlig med en liten "pustepause". Har man ingen pustepauser blir det nesten som å snakke som dette: «Detteerenveldiglangsetninghvordetikkefinnesnoekommaidetheletattogingenklareråsnakkesånnsomdetteialtforlangtidutenådøavoksygenmangel."

En annen grei måte å være sikker på å i alle fall få med seg noen av de viktigste kommaene: Det er alltid komma foran «men». 

Eks.:

* Alle barna ropte på gamlemor, men ikke lille Lise.

* Bøker skal ikke brennes, men leses. Og ikke kastes, men brukes.

* Husdyr er omtrent like smarte som andre dyr, men hvem bryr seg?

Etter hvert som du begynner å beherske den mest grunnleggende kommabruken, så kan vi se på litt mer komplekse former. Følg nøye med på hvor kommaene er i de følgende setningene og se om du naturlig skjønner hvorfor de er der de er:

* Går det bra med henne, eller?

* Okay, men hva sa han, da? 

* Dette, med tanke på vanskelighetsgraden, kommer kanskje til å ta litt tid.

* Hvis du skal si én ting i en setning, men samtidig ønsker å putte inn en ekstra idé, så kan du gjøre det ved å lage «pusterom» for den ekstra ideen inne i selve setningen, akkurat som jeg har gjort her nå.

* Uff, dette ble kanskje litt mye, men når du forstår greia kommer det til å være sjuuuukt enkelt, ikke sant :)

Til slutt, et klassisk eksempel som godt belyser hvorfor korrekt kommabruk er av ytterste signifikans:

"Vent ikke, heng ham!"

"Vent, ikke heng ham!"

I dette tilfellet er det helt berettiget å si at korrekt bruk av komma er LIVSVIKTIG :)

Orddeling (ikke "ord deling")

Enkel huskeregel: Hvis det høres ut som ordet du bruker er ett ord, så skal det skrives som ett ord.

Eks.:

* Pultost er ikke det samme som pult ost.

* Knallert er ikke det samme som en knall ert.

* Når vi studerer en organisasjons psykologi, så studerer vi organisasjonspsykologi.

* Å hoste saft er ikke det samme som hostesaft. (Stakkars den jævelen som hoster saft!)

* Musikksjanger - ikke musikk sjanger

* Fyllesyk - ikke fylle syk

* Appelsinmarmelade - ikke appelsin marmelade

* Bokomslag - ikke bok omslag

osv. osv. osv.

Helt tilbake i 2007 skrev jeg en liten tekst ved navn "Ord delings feil - hæ, liksom?" som ble publisert på fortellinger.net. Ta gjerne en titt på den hvis temaet interesserer deg. 

Fun fact: Helt tilfeldig fant jeg ut at Ørsta Ungdomsskole brukte denne teksten i norskeksamenstekstheftet sitt i 2012/2013. Føler meg nesten en smule beæret, haha! 

å / og

Kanskje den vanskeligste av de vanligste feilene. 

Eks. på «å»:

* Å løpe er morsommere enn å krabbe.

* Det er ikke bare bare å huske når man skal bruke «å» og når man skal bruke «og»!

* Å gjøre noe enkelt kan være like vanskelig som å gjøre noe vanskelig.

Eks. på «og»:

* Vi tar med både epler og pærer og druer på fest.

* Hvis vi stikker til naboen og kjøper hjemmebrent, så kommer vi til å få problemer!

* Alle barna gikk ut for å løpe og hoppe <— (Her brukes «å» først, og deretter «og» fordi man ramser opp at det både skal løpes og hoppes).

* Mamma og pappa kjøpte godteri og brus til minstemann.

Her ønsker jeg å henvise til et par nettsider som tar meget gode gjennomganger av huskeregler for og/å osv. Klikk her for Språkrådets info, og her for korrekturavdelingens info.

Okay, så det var da mine 50 øre med forsøkt assistanse til det skrivende folk. Kanskje hjelper det, kanskje ikke. Jeg er ingen norsklærer, og er nok derfor en smule flinkere til å ta språket på gefühl enn å forklare det logisk for andre - men det er jo lov å prøve, for svarte! Og selvsagt: Er du proffere enn meg og finner (Gud forby!) feil i eksemplene her, da håper jeg du er så vennlig å si ifra!

Helt til slutt ønsker jeg igjen å anbefale en bok jeg også anbefalte i det første selvpubliseringsinnlegget, da denne tar for seg lignende ting. Dog er den på engelsk, men både norsk og engelsk er germanske språk, så mye av det du lærer der gjelder også for norsk. Boka er The Elements of Style , og er absolutt verdt å ta en titt på for en vordende forfatter.

Till next time!

1. Skrive teksten/boka/artikkelen

Som første punktet fra Huskeliste for selvpublisering av ebok-innlegget kommer åpenbart det å faktisk sette seg ned for å fylle de (for noen, hinsides avskrekkende) blanke sidene med mer eller mindre interessant, halvintelligent ordgyteri.

Dette er ikke ment å skulle være noen "Hvordan skrive en bok"-serie, så jeg går ikke inn på hvordan man bør skrive, men jeg kan kanskje anbefale noen bøker som har gitt meg mye innsikt i både det å komme seg gjennom en roman, hvordan faktisk bygge opp en historie, osv.

Jeg har lest altfor mange "Hvordan skrive"-bøker, og mange sier det samme - eller tilnærmet det samme - mens noen skiller seg godt ut. Åpenbart vil flere bøker motsi hverandre, og tipsene virker derfor muligens kontradiktoriske og meningsløse på den som leser alt av tips. Idéen er derimot som alltid å ta det som resonnerer, og la resten seile sin egen sjø.

La meg uansett anbefale 5 bøker jeg liker godt, som seg i mellom fokuserer på forskjellige aspekter av skriveprosessen (du kan trykke på bildene for å teleportere direkte til bøkene, dersom du ønsker mer info):

On Writing

Stephen King

Jeg vil si at uavhengig om du personlig er fan av King's bøker eller ikke, så er dette en svært god bok om skriving. For noen år siden skrev jeg en slags anmeldelse av den, som kan leses HER hvis du er interessert i å få et innblikk i hva boka tar for seg.

Story

Robert McKee

Her tenker du kanskje at denne boka jo egentlig er beregnet på screenwriting, men tro meg, det betyr ingenting. En historie er en historie er en historie, og måten gode historier bygges opp på er universell. Det er kaaanskje den boka som har lært meg mest teknisk om hvordan faktisk bygge opp en historie bit for bit. Den er en skattekiste, og ble opprinnelig anbefalt meg av en av redaktørene i Vigmostad & Bjørke, for at jeg skulle lære hvordan man på best mulig måte vikler en historie ut av seg selv. Anbefaler boka på det varmeste!

The Elements of Style

William Strunk Jr. & E. B. White

Denne lille, meget nyttige boka fant jeg fordi Stephen King anbefaler den i "On Writing", og jeg angrer ikke et eneste sekund på at jeg brukte et par dager på å pløye igjennom den. Her er det svært mye smart å lære, bl.a. hvordan fjerne "unødvendige ord" for å bedre setningsflyten, o.l. Bør absolutt sjekkes ut!

Writing the Novel: From Plot to Print

Lawrence Block

Lawrence Block er en kul dude, for å si det rett ut, og han er helt klar på at vi må alle finne våre egne rutiner og metoder. Ingen formler funker for alle. Det er lenge siden jeg leste denne, men det jeg kanskje husker best (og sitter igjen med her og nå) er følelsen av at måten denne boka er skrevet på, og måten han snakker om det å være forfatter på, gjorde meg ekstremt motivert til å skrive. Hver gang jeg hadde lest et kapittel nærmest løp jeg til tastaturet for å gulpe opp et par-tre sider til på den daværende romanen jeg jobbet med. For de som ikke MÅ ha et arbeidsoppsett satt i stein, og som gjerne vil høre en gammel racer i tastatursprint fortelle, så er dette helt klart en bok å ta en titt på.

Writing Fantasy & Science Fiction

How To Create Out-of-This-World Novels and Short Stories

Orson Scott Card, Philip Athans & Jay Lake

Denne siste bokanbefalingen er kanskje for de litt mer spesielt interesserte, da den grundig tar for seg detaljer om hvordan man bygger opp et fantasy- eller science fiction-univers fra grunnen av. Uansett vil jeg si at den første delen av boka, dvs. de første 100-og-noe sidene vil være nyttig lesning for alle skrivende hoder der ute. Orson Scott Card bretter bl.a. ut om forskjellige typer historier som enten har fokus på idéer, omgivelser, karakterer eller spørsmål/mysterier, og nevner hvordan man finner ut hvor en historie bør begynne, og hvor den bør slutte, osv. Det var forfriskende lesning, og jeg satt virkelig igjen med en følelse av å ha ervervet et nytt (eller i det minste dypere) perspektiv på skriveprosessen etter å ha lest den første delen. Og selvfølgelig, vil du faktisk skrive fantasy og/eller science fiction, er denne boka helt genial.

Vel, dett var dett, gitt. Da er det bare å varme opp fingrene og sette i gang De Olympiske Tastaturlekene!

På tide med litt LIV her igjen!

Skal jeg fortelle deg en lynkjapp småtragikomipatetisvada historie? 

Ikke? 

Nei vel, da ønsker jeg deg velkommen til å forlate meg nuh - med øyeblikkelig virkning! 

Men du, da, du vil kanskje lese? 

Ikke du, heller, nei? 

Usj. 

Vel, da får jeg fortelle historien til meg selv, da. Og det er selvsagt også bare min skyld at det har blitt sånn. Heldigvis har det ført mye godt med seg i - sett fra perspektivet til denne bloggen - andre eksistensielle aspekter av min multidimensjonelle (dog i all hovedsak fysisk forankrede) bevisste tilstedeværelse. 

Ja, fint skal det faen meg være!

Så, altså, ehem ..

Lørdag 16. august 2014 skrev jeg et relativt saklig og fyldig innlegg som tok for seg temaet selvpublisering av ebok vs. tradisjonell utgivelse av innbundet papirbok via forlag. I løpet av innlegget kom jeg i skade for å nevne at jeg skulle "komme tilbake til" hvordan man kan selvpublisere sine bøker. 

Og intensjonen var god, banna bein! Jeg hadde store planer for hvordan jeg skulle gjennomgå hele prosessen trinn for trinn helt fra skrøpelig PC-boende, ukjent manus, og til ferdigpublisert, smukk, finpolert ebok. Planene slutta aldri å eksistere, heller - det var bare det at året som fulgte skylte over meg og livet mitt som en flodbølge av alt fra multiple kreative prosjekter, arbeidsrelaterte må-gjøre-for-å-overleve-greier, til ENDA mer studéring for å fortsette på noe som tidligere aldri ble noe av - og som nå, igjen, ikke kommer til å bli noe av .. igjen

..

igjen.

Yes, og nok om dét!

Likevel må det sies at i løpet av den forsvunne tiden siden det ovennevnte innlegget har jeg skrevet et (ja, bare ett eneste lite, dessverre) innlegg som har med selvutgivelsesprosessen å gjøre. Ugjerningen utspilte seg tirsdag 21. april 2015, og var en liten huskeliste som lista opp de punktene jeg personlig mener det er viktigst å få med seg når man skal selvpublisere en ebok. Det var 10 punkter i alt. Vel, 12 faktisk, hvis vi tar med de to du _strengt tatt_ ikke MÅ ha med, men som det absolutt kan lønne seg å i det minste vurdere. Huskelista finner du HER

Som du kan lese av den bloggposten var jeg forsiktig med å love noe om når selvpubliseringspostene skulle begynne å rulle - simpelthen fordi jeg var midt inne i den største må-gjøre-masse-greier-hele-tiden-som-jeg-ikke-kommer-meg-ut-av-perioden. Nå viste det seg også at jeg måtte HELT UT for å komme full circle, som det heter.

Kan for øvrig informere om at sirkelen herved er sluttet.

Dette innlegget er ment som et livgivende lynnedslag hvis intensjon er å vekke til live det døde monsterlegemet lille frøken Dr. Frankenstein har sydd sammen av råtne likbiter, som nå ligger på det møkkete operasjonsbordet i påvente av sin kommende uventede og plutselige eksistens. Også kalt bloggsjokkterapi. Men ikke til dere - til meg. 

Ergo, i tiden framover kommer faktisk selvpubliseringspostene til å rulle, som noen få sjeler har venta på nå i over et år. Jeg har funnet fram og pusset opp en liten faglitterær tekst jeg skrev første gangen jeg gikk på universitetet for sikkert 11 år siden, og skal selvpublisere den. Det er en tenkt dialog mellom Platon og Aristoteles som diskuterer sine syn på diverse emner. Innholdet i teksten er ikke av noen signifikans her. Det som derimot er viktig er at jeg skal skrive en post for hver del av utgivelsesprosessen av den teksten, slik at de forskjellige punktene i huskelista vil utfylles med nye poster når jeg kommer til det spesifikke punktet i min egen teksts prosess med å bli selvutgitt.

Nå, mest sannsynlig har alle de (ekstremt få) som så fram til disse postene tidligere i år og i fjor forsvunnet, og det er jo i så fall greit. Kanskje kommer det noen andre som vil få glede av dem etter hvert.

Til neste gang - som ikke blir to år til, haha - ha en fortreffelig tilværelse!

(o __ o)