Da er det tid for punkt nummer 2 fra innlegget Huskeliste for selvpublisering av ebok , hvilket er å korrekturlese og språkvaske boka/artikkelen/essayet/osv. som du etter hvert ønsker å selvpublisere.
Kanskje det aller, aller, aller viktigste her er å være ærlig og åpen med seg selv når det kommer til ens eget tekstmessige mestringsnivå. Viktig er det å ha et korrekt brukt skriftspråk når man eksempelvis sender inn manuskriptet sitt til et forlag, men kanskje enda viktigere er det når man intenderer å selvpublisere. Dette fordi du selv er din egen redaktør, korrekturleser og språkvasker. Er du derfor blind for dine egne skrivefeil, vel, la oss bare si at det lønner seg å bruke litt ekstra energi på å bevisstgjøre seg disse før man leder teksten inn i neste trinn av selvpubliseringsprosessen.
Hva er forskjellen på "korrektur" og "språkvask"?
Enkelt sagt: Korrektur gjelder å rette opp grammatikalske, tegnsettingrelaterte og alle andre skrivefeil som har å gjøre med brudd på skriftspråkets regler. Språkvask, derimot, handler om optimaliséring av selve tekstflyten og følelsen.
Eksempel på korrektur:
Opprinnelig setning:
Viss de ikke likte att ungene kom, hjem sent så skulle de tvingt alle til og legge seg tidlig.
Etter korrektur:
Hvis de ikke likte at ungene kom hjem sent, skulle de tvunget alle til å legge seg tidlig.
Eksempel på språkvask:
Opprinnelig setning:
Angelica gikk ut av huset. Hun trippet ned trappene. Og så hoppet hun rett ut i veien.
Etter språkvask:
Angelica gikk ut av huset, trippet ned trappene og hoppet rett ut i veien.
– Nå, åpenbart er ikke dette noen überfantastiske supereksempler, men forhåpentligvis nok til å illustrere sånn cirkus hva forskjellen på korrektur og språkvask er.
De vanligste skrivefeilene
Leser man rundt på Norges forskjellige diskusjonsfora, kommentarfeltene på landets nettaviser o.l., er det for de med grunnleggende skriftlig kompetanse enkelt å se hva som er de vanligste skrivefeilene befolkningen lider av. Noen forekommer hyppig som herpes og influensa, mens andre er like sjeldne som 100 % egoløse mennesker, haha. Her har jeg i alle fall samlet noen av dem, med eksempler på hvordan de egentlig skal brukes. Jeg er ingen verdensmester i språk, men lever under illusjonen at jeg mestrer skriftspråket noe over middels godt. Intensjonen og håpet er derfor at de påfølgende eksemplene kan være til hjelp for flere under korrekturlesingsdelen av selvpubliseringsprosessen.
at (aldri "att"!)
Enkelt og greit: "at" skrives alltid med kun én "t".
Eks.:
* Det sies at ingenting er som det var før. Alle vet at dette er sant.
* At alt er bra er jo greit, med unntak av at det også innimellom er dårlig.
* Pappa sa at mamma hadde forstått det som at jeg ikke ville ut.
De eneste tilfellene (i alle fall så vidt meg bekjent) hvor "att" brukes, er når det er bygdedialekt. Her brukes att da som "igjen" eller "tilbake"
Eks.:
* Kjem hem att
* Gjorde'n det att?
et / ett
"Ett" er tallord, mens "et" ikke er det. Er du for alltid usikker, kan du redde skinnet ditt ved å bruke «et» 95% av tiden!
Eks. på «et»:
* Det ligger et smykke i skrinet, sammen med et kjede.
* Det var en gang et troll i skogen. Trollet bodde i et hus av leire.
* Du leser et blad, mens du drikker fra et glass cola med et par isbiter i.
Eks. på «ett»:
* Vi møtes på banen klokka ett.
* Hun hadde alltid hatt mange epler på kjøkkenet, men nå var det bare ett eneste eple igjen.
* Av hundre ganger hvor du må bruke «et», er det nok bare ett tilfelle hvor du må bruke «ett» (haha)
hvis / viss
Disse to er helt forskjellige begreper, med hver sine individuelle betydninger.
Hvis = Dersom
Viss = "Spesifikk" (i mangel av et bedre synonym)
Eks. på "hvis":
* Hvis du kommer hjem for tidlig er det helt greit, men bare hvis det regner ute!
* Ungene hvisker til hverandre i klasserommet .. hvis læreren er tilstede.
* Jeg vet du forstår dette hvis du tenker deg om :)
Eks. på "viss":
* I enhver by finnes det en viss gruppe mennesker man bør holde seg unna.
* Vi vet begge to at kun en viss type beats funker til hans spesielle rap-flow.
* Hvis du skal på jobbmøte, så er det en viss sjanse for at du faktisk får jobben.
Men nynorsk er faktisk et unntak, hvor man kan bruke "viss" som "hvis". Who knew, right?
kommabruk = ,
En grei måte å finne ut hvor kommaet burde settes inn, er å lese setningen du har skrevet, til deg selv. På denne måten kan du høre hvor det er naturlig med en liten "pustepause". Har man ingen pustepauser blir det nesten som å snakke som dette: «Detteerenveldiglangsetninghvordetikkefinnesnoekommaidetheletattogingenklareråsnakkesånnsomdetteialtforlangtidutenådøavoksygenmangel."
En annen grei måte å være sikker på å i alle fall få med seg noen av de viktigste kommaene: Det er alltid komma foran «men».
Eks.:
* Alle barna ropte på gamlemor, men ikke lille Lise.
* Bøker skal ikke brennes, men leses. Og ikke kastes, men brukes.
* Husdyr er omtrent like smarte som andre dyr, men hvem bryr seg?
Etter hvert som du begynner å beherske den mest grunnleggende kommabruken, så kan vi se på litt mer komplekse former. Følg nøye med på hvor kommaene er i de følgende setningene og se om du naturlig skjønner hvorfor de er der de er:
* Går det bra med henne, eller?
* Okay, men hva sa han, da?
* Dette, med tanke på vanskelighetsgraden, kommer kanskje til å ta litt tid.
* Hvis du skal si én ting i en setning, men samtidig ønsker å putte inn en ekstra idé, så kan du gjøre det ved å lage «pusterom» for den ekstra ideen inne i selve setningen, akkurat som jeg har gjort her nå.
* Uff, dette ble kanskje litt mye, men når du forstår greia kommer det til å være sjuuuukt enkelt, ikke sant :)
Til slutt, et klassisk eksempel som godt belyser hvorfor korrekt kommabruk er av ytterste signifikans:
"Vent ikke, heng ham!"
"Vent, ikke heng ham!"
I dette tilfellet er det helt berettiget å si at korrekt bruk av komma er LIVSVIKTIG :)
Orddeling (ikke "ord deling")
Enkel huskeregel: Hvis det høres ut som ordet du bruker er ett ord, så skal det skrives som ett ord.
Eks.:
* Pultost er ikke det samme som pult ost.
* Knallert er ikke det samme som en knall ert.
* Når vi studerer en organisasjons psykologi, så studerer vi organisasjonspsykologi.
* Å hoste saft er ikke det samme som hostesaft. (Stakkars den jævelen som hoster saft!)
* Musikksjanger - ikke musikk sjanger
* Fyllesyk - ikke fylle syk
* Appelsinmarmelade - ikke appelsin marmelade
* Bokomslag - ikke bok omslag
osv. osv. osv.
Helt tilbake i 2007 skrev jeg en liten tekst ved navn "Ord delings feil - hæ, liksom?" som ble publisert på fortellinger.net. Ta gjerne en titt på den hvis temaet interesserer deg.
Fun fact: Helt tilfeldig fant jeg ut at Ørsta Ungdomsskole brukte denne teksten i norskeksamenstekstheftet sitt i 2012/2013. Føler meg nesten en smule beæret, haha!
å / og
Kanskje den vanskeligste av de vanligste feilene.
Eks. på «å»:
* Å løpe er morsommere enn å krabbe.
* Det er ikke bare bare å huske når man skal bruke «å» og når man skal bruke «og»!
* Å gjøre noe enkelt kan være like vanskelig som å gjøre noe vanskelig.
Eks. på «og»:
* Vi tar med både epler og pærer og druer på fest.
* Hvis vi stikker til naboen og kjøper hjemmebrent, så kommer vi til å få problemer!
* Alle barna gikk ut for å løpe og hoppe <— (Her brukes «å» først, og deretter «og» fordi man ramser opp at det både skal løpes og hoppes).
* Mamma og pappa kjøpte godteri og brus til minstemann.
Okay, så det var da mine 50 øre med forsøkt assistanse til det skrivende folk. Kanskje hjelper det, kanskje ikke. Jeg er ingen norsklærer, og er nok derfor en smule flinkere til å ta språket på gefühl enn å forklare det logisk for andre - men det er jo lov å prøve, for svarte! Og selvsagt: Er du proffere enn meg og finner (Gud forby!) feil i eksemplene her, da håper jeg du er så vennlig å si ifra!
Helt til slutt ønsker jeg igjen å anbefale en bok jeg også anbefalte i det første selvpubliseringsinnlegget, da denne tar for seg lignende ting. Dog er den på engelsk, men både norsk og engelsk er germanske språk, så mye av det du lærer der gjelder også for norsk. Boka er The Elements of Style , og er absolutt verdt å ta en titt på for en vordende forfatter.
Till next time!
